Levalloisien, etter funnstedet Levallois-Perret ved Paris, en steinaldertradisjon fra eldre paleolittisk tid, tilhørende tredje istid og siste mellomistid. Levalloisien, som kjennes fra Vest-, Mellom- og Sør-Europa og middelhavsområdet, er egentlig mer betegnelse på en bestemt flintteknikk, en egen måte å hugge flekker og skiver på, enn en selvstendig kulturform. Et større flintstykke tildannes og hugges jevnt på overflaten, en slagflate hugges til, og så løsnes ved et eneste, kraftig slag en fullt ferdig skive (den såkalte Levallois-skiven). Slike skiver og flekker kjennes bl.a. fra Moustérien og Aurignacien og ellers spredt over et større område enn den egentlige Levalloisien.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.