Inntektskravet er et krav om at for å få innvilget oppholdstillatelse i Norge, må man ha tilstrekkelig inntekt til å kunne forsørge seg selv og eventuelt sin familie. Inntektskravet gjelder som hovedregel for alle oppholdstillatelser, unntatt de som får beskyttelse (asyl) eller er vernet mot utsendelse (non refoulement).

Det kan være ulike personer som må oppfylle inntektskravet, avhengig av typen oppholdstillatelse. Får man tillatelse på bakgrunn av å være faglært eller student, er det en selv som må oppfylle inntektskravet. Dersom man derimot får oppholdstillatelse gjennom familieinnvandring, er det den man skal bo sammen med i Norge (referansepersonen) som må oppfylle inntektskravet. Ved familieinnvandring er det som hovedregel kun referansepersonens inntekt blir vurdert. Dette betyr at man som regel ikke kan legge sammen søkerens og referanspersonens inntekt for å oppfylle inntektskravet.

For familieinnvandring omfatter inntektskravet både et krav til fremtidig og til tidligere inntekt, og det er egne regler om hvilke typer inntekt som kan brukes for å oppfylle kravet. Kravet gjelder likevel ikke dersom søkeren er fra et EØS-land.

For andre oppholdstillatelser enn familieinnvandring står reglene om inntektskrav i utlendingsforskriften §10-7. For familieinnvandring står reglene i §§ 10-8 og 10-9.

Inntektskravet for andre tillatelser enn familieinnvandring.

Kravet til selvforsørgelse er ifølge utlendingsforskriften § 10-7 oppfylt når utlendingen enten

  • vil få arbeidsinntekt av tilstrekkelig omfang. Inntekt fra heltidsarbeid anses som hovedregel som tilstrekkelig.
  • oppebærer pensjon eller andre faste periodiske ytelser, når dette er av tilstrekkelig omfang.
  • har egne midler som anses som tilstrekkelig. Utlendingsdirektoratet kan kreve et bestemt beløp overført til norsk bank og helt eller delvis båndlegge beløpet for en bestemt tid.
  • vil få studielån eller stipend av tilstrekkelig omfang.

Inntektskravet for familieinnvandring

Inntektsbegrepet

Hva som anses som inntekt følger av utfyllende regler i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9. Det er i all hovedsak arbeidsinntekt som omfattes, men også sykepenger, uførepensjon, svangerskaps- eller foreldrepenger, alderspensjon og studielån medregnes. Det avgjørende er at inntekten viser tilknytning til arbeidslivet eller at man er aktiv student. For studenter er det derfor et vilkår at man har opptjent 60 studiepoeng i løpet av et kalenderår for at studielån skal medregnes.

I tillegg omfattes stønad etter introduksjonsloven, siden formålet med opplæringen etter introduksjonsloven er å hjelpe innvandrere til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Ulike relevante inntektstyper kan kombineres, for eksempel arbeidsinntekt og gradert uførepensjon.

Ytelser som ikke gis med bakgrunn i arbeids- eller studieaktivitet, faller utenom. Eksempler på dette er sosialstønad, bostøtte, erstatningsutbetalinger og barnetrygd.

Fremtidig inntekt

Det følger av utlendingsforskriften § 10-8 at referansepersonen må sannsynliggjøre at hen vil kunne forsørge utlendingen i søknadsperioden. Som hovedregel kreves det fast inntekt tilsvarende lønnstrinn 24 fra et fast arbeidsforhold. Et tilbud om arbeid med en tilstrekkelig inntekt likestilles med faktisk arbeid. Midlertidige arbeidsforhold godtas som hovedregel ikke.

Kravet til tidligere inntekt

Det følger av utlendingsforskriften § 10-9 at referansepersonen må bevise at han eller hun i løpet av siste kalenderår før fremsettelsen av søknaden om oppholdstillatelse hadde en inntekt på minst kr. 273 648,- (88 prosent av lønnstrinn 19). Det innebærer at dersom søknaden sendes inn i oktober 2020, så er det inntekten i løpet av kalenderåret 2019 som kommer i betraktning. Inntekten godtgjøres ved fremleggelse av likningsutskrift.

Unntak fra inntektskravet

Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan man etter utlendingsforskriften § 10-11 unntas fra inntektskravet helt eller delvis. Det vil si at man eksempelvis kan unntas fra kravet om tidligere inntekt, men ikke fremtidig inntekt eller begge deler. Det skal som regel mer til for å få unntak fra kravet om fremtidig inntekt enn fra kravet om tidligere inntekt.

Sterke menneskelige hensyn er et strengt vilkår. I instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gitt eksempler på hva som kan falle innunder unntaket. Det dreier seg blant annet om tilfeller der partene har felles barn født i Norge, der søkeren tidligere har hatt en tillatelse i Norge, eller der partene har hatt et svært langvarig familieliv.

Unntaksvis kan også en økonomisk garanti fra en tredjeperson aksepteres, men ikke i tilfeller som gjelder oppholdstillatelse på bakgrunn av ekteskap eller samboerskap, siden det vil kunne medvirke til tvangsekteskap.

Kravet til tidligere inntekt kan ses bort fra i enkelte tilfeller. Der referansepersonen har avtjent militær verneplikt, vært heltidsstudent med minst 60 opptjente studiepoeng siste kalenderår eller er faglært, eller der vedkommende har en nettoformue på minst kr. 1 million ved de to siste likningsoppgjør, så kan det ses bort fra kravet. Det er også enkelte andre tilfeller som følger av forskriften § 10-9 siste ledd.

EØS-avtalen

En aktuell måte å omgå inntektskravet på er å benytte seg av de rettighetene som følger av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av personer. Reglene som sikrer EØS-borgere å gjenforenes med sin familie oppstiller ingen krav om inntekt. På tilsvarende måte som EØS-borgere som kommer til Norge har rett, etter utlendingsloven § 113, til å gjenforenes med sin familie, har en norsk statsborger rett til å gjenforenes med sin familie uten hensyn til inntekt dersom hen flytter til et annet EØS-land. Det er i denne sammenheng uten betydning om familien er fra et annet EØS-land eller fra et land utenfor EØS-området.

Antallet nordmenn som reiser til Sverige eller andre EØS-land for å etablere familieliv når de ikke oppfyller inntektskravet for å gjenforenes i Norge, har økt. Etter at man har bodd en stund utenlands – gjerne et halvt års tid – kan hele familien reise tilbake til Norge uten hensyn til det norske inntektskravet.

Bakgrunn for inntektskravet.

Tidligere eksisterte det ikke noe særskilt inntektskrav for oppholdstillatelse. Med innvandringsstoppen som kom ved kongelig resolusjon den 10. januar 1975, endret dette seg. I tiden deretter har det vært en grunnregel at utlendinger som kommer til riket på annet grunnlag enn på grunn av behov for beskyttelse, må være selvforsørget og ha høvelig bolig. Inntektskravet ble imidlertid ikke praktisert særlig strengt, og frem til 2003 var norske borgere under 23 år fritatt fra krav om tilstrekkelig inntekt.

Året 2010 ble et vendepunkt. Fra dette tidspunktet ble inntektskravet strammet inn, og siden har det blitt ytterligere strammet inn ved flere anledninger – senest ved forskrift av 22. april 2016 nr. 417, som endret utlendingsforskriften § 10-9 og økte kravet til forutgående inntekt til kr. 252 472,- (88 prosent av lønnstrinn 19 i Statens lønnsregulativ) til kr. 306.700,- (lønnstrinn 24). Denne endringen trådte i kraft for søknader som ble fremsatt etter 1. mai 2016.

Det er i all hovedsak innvandringsregulerende hensyn som danner bakgrunnen for inntektskravet. Ved å stille krav til selvforsørgelse, hindrer man at utlendingen blir en økonomisk byrde for samfunnet og man kan lette integreringen i det norske samfunnet. Dette motvirker også tvangsekteskap, siden det oppstilles krav om at referansepersonen er økonomisk selvstendig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg