inntektskravet (oppholdstillatelse)

Hva som anses som inntekt følger av utfyllende regler i utlendingsforskriften §§ 10-8 og 10-9. Det er i all hovedsak arbeidsinntekt som omfattes, men også sykepenger, uførepensjon, svangerskaps- eller foreldrepenger, alderspensjon og studielån medregnes. Det avgjørende er at inntekten viser tilknytning til arbeidslivet eller at man er aktiv student. For studenter er det derfor et vilkår at man har opptjent 60 studiepoeng i løpet av et kalenderår for at studielån skal medregnes.

I tillegg omfattes stønad etter introduksjonsloven, siden formålet med opplæringen etter introduksjonsloven er å hjelpe innvandrere til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Ulike relevante inntektstyper kan kombineres, for eksempel arbeidsinntekt og gradert uførepensjon.

Ytelser som ikke gis med bakgrunn i arbeids- eller studieaktivitet, faller utenom. Eksempler på dette er sosialstønad, bostøtte, erstatningsutbetalinger og barnetrygd.

Det følger av utlendingsforskriften § 10-8 at referansepersonen må sannsynliggjøre at hen vil kunne forsørge utlendingen i søknadsperioden. Som hovedregel kreves det fast inntekt tilsvarende lønnstrinn 24 fra et fast arbeidsforhold. Et tilbud om arbeid med en tilstrekkelig inntekt likestilles med faktisk arbeid. Midlertidige arbeidsforhold godtas som hovedregel ikke.

Det følger av utlendingsforskriften § 10-9 at referansepersonen må bevise at han eller hun i løpet av siste kalenderår før fremsettelsen av søknaden om oppholdstillatelse hadde en inntekt på minst kr. 273 648,- (88 prosent av lønnstrinn 19). Det innebærer at dersom søknaden sendes inn i oktober 2020, så er det inntekten i løpet av kalenderåret 2019 som kommer i betraktning. Inntekten godtgjøres ved fremleggelse av likningsutskrift.

Dersom sterke menneskelige hensyn tilsier det, kan man etter utlendingsforskriften § 10-11 unntas fra inntektskravet helt eller delvis. Det vil si at man eksempelvis kan unntas fra kravet om tidligere inntekt, men ikke fremtidig inntekt eller begge deler. Det skal som regel mer til for å få unntak fra kravet om fremtidig inntekt enn fra kravet om tidligere inntekt.

Sterke menneskelige hensyn er et strengt vilkår. I instrukser fra Justis- og beredskapsdepartementet er det gitt eksempler på hva som kan falle innunder unntaket. Det dreier seg blant annet om tilfeller der partene har felles barn født i Norge, der søkeren tidligere har hatt en tillatelse i Norge, eller der partene har hatt et svært langvarig familieliv.

Unntaksvis kan også en økonomisk garanti fra en tredjeperson aksepteres, men ikke i tilfeller som gjelder oppholdstillatelse på bakgrunn av ekteskap eller samboerskap, siden det vil kunne medvirke til tvangsekteskap.

Kravet til tidligere inntekt kan ses bort fra i enkelte tilfeller. Der referansepersonen har avtjent militær verneplikt, vært heltidsstudent med minst 60 opptjente studiepoeng siste kalenderår eller er faglært, eller der vedkommende har en nettoformue på minst kr. 1 million ved de to siste likningsoppgjør, så kan det ses bort fra kravet. Det er også enkelte andre tilfeller som følger av forskriften § 10-9 siste ledd.

En aktuell måte å omgå inntektskravet på er å benytte seg av de rettighetene som følger av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet av personer. Reglene som sikrer EØS-borgere å gjenforenes med sin familie oppstiller ingen krav om inntekt. På tilsvarende måte som EØS-borgere som kommer til Norge har rett, etter utlendingsloven § 113, til å gjenforenes med sin familie, har en norsk statsborger rett til å gjenforenes med sin familie uten hensyn til inntekt dersom hen flytter til et annet EØS-land. Det er i denne sammenheng uten betydning om familien er fra et annet EØS-land eller fra et land utenfor EØS-området.

Antallet nordmenn som reiser til Sverige eller andre EØS-land for å etablere familieliv når de ikke oppfyller inntektskravet for å gjenforenes i Norge, har økt. Etter at man har bodd en stund utenlands – gjerne et halvt års tid – kan hele familien reise tilbake til Norge uten hensyn til det norske inntektskravet.