nullutslipp

Nullutslippsteknologi er teknologi som tillater at tekniske innretninger kan brukes uten at det oppstår utslipp. Elbiler og andre slags nullutslippskjøretøy er et viktig eksempel. Slike kjøretøy drives av en elektrisk motor som ikke slipper ut klimagasser eller andre former for luftforurensning under kjøring. Den elektriske energien kommer fra et ladbart batteri eller en brenselcelle.

Overgang fra kjøretøy med forbrenningsmotor til nullutslippskjøretøy gir normalt en betydelig reduksjon i klimagassutslipp og i mer lokal luftforurensning som nitrogenoksider og svevestøv. Likevel er det fortsatt noen utslipp forbundet med slike kjøretøy.

All veitrafikk gir utslipp av partikler fra slitasje på dekkene (mikroplast) og veidekket. Produksjonen av selve kjøretøyene vil som regel gi utslipp, og det samme gjelder bygging og drift av veiene som kjøretøyene bruker. Den elektriske energien som går med til å lade batteriene, kan komme fra kullkraftverk eller gasskraftverk som slipper ut klimagasser. Samlet utslipp fra bruk av nullutslippskjøretøy vil være langt lavere hvis mye den elektriske energien kommer fra kjernekraft eller fornybare energikilder.

Lignende vurderinger gjelder for andre slags nullutslippsteknologi, slik som fly, båter og anleggsmaskiner drevet med elektrisk motor (eller seilskip). Fornybare energikilder som vannkraft, vindkraft og solkraft kan også kalles nullutslippsteknologier. I forbindelse med klimagasser gjelder det samme for kjernekraft. Vannturbiner, vindturbiner, solcellepaneler og atomreaktorer slipper ikke ut klimagasser. Likevel kan det i noen tilfeller være betydelige utslipp knyttet til anleggene. Et eksempel er hvis man bygger vindkraftverk på myr, slik at anleggsarbeidet frigjør karbon som er lagret i myra. Karbonet tilføres atmosfæren i form av CO₂.

Netto nullutslipp (eller bare «netto null») vil si at økonomisk aktivitet (produksjon og forbruk) samlet sett ikke forandrer mengden karbondioksid (CO₂) i atmosfæren (karbonnøytralitet) eller ikke forandrer den samlede mengden av alle slags klimagasser i atmosfæren (klimanøytralitet). Det kan man oppnå ved å stanse alle utslipp, eller også ved å fjerne klimagasser fra atmosfæren (for eksempel gjennom karbonfangst- og lagring).

Gjennom Parisavtalen har verdens land blitt enige om å sikte mot at verdensøkonomien som helhet skal oppnå netto nullutslipp (bli klimanøytral) en gang mellom 2050 og 2100. En rekke land har satt egne mål for når landet skal bli klimanøytralt. Norge har et mål om netto null utslipp av klimagasser i 2050, og har fra før hatt et mål om at landet skal være klimanøytralt i 2030. Å betale for tiltak i andre land, gjennom kvotehandel og lignende, har vært en viktig del av Norges strategi for å nå slike mål.

En del bedrifter og bransjer har satt egne mål om netto nullutslipp. Påstander om at bestemte varer og tjenester er klimanøytrale eller karbonnøytrale er ofte dårlig begrunnet eller vanskelig å etterprøve, og kan da ha preg av grønnvasking.

• netto null
• klimagassutslipp
• forurensning