Grønnvasking er et uttrykk som brukes om uriktige, udokumenterte eller uvesentlige utsagn om miljøfordeler ved et produkt eller bedrift.
Grønnvasking er et fenomen i vekst fordi det er en økende oppmerksomhet mot miljøbelastninger, inkludert klimabelastninger, og dermed også en økt vilje til å bruke miljøpåstander som salgsargument, også kalt «grønn markedsføring».
Det nordiske miljømerket Svanen.
Mens grønnvasking er bevisste forsøk på å gi et falskt inntrykk av produktet eller virksomheten, trenger ikke grønn markedsføring være det. Grønn markedsføring bruker tekst, farger, bilder og symboler for å gi inntrykk av at en vare eller tjeneste er mindre skadelig for miljøet eller klimaet enn en konkurrerende vare eller tjeneste. Offisielle miljømerker som Svanen (nordisk) og Blomsten/EU Ecolabel (EU) er eksempler på grønn markedsføring med god dokumentasjon av påstander.
En koordinert aksjon fra europeiske forbrukermyndigheter i 2020 viste at mer enn 40 prosent av produktene som ble sjekket, ble markedsført som grønne på overdrevent eller udokumentert grunnlag. I studier av fenomenet blir så mye som 90 prosent av grønne påstander kategorisert som grønnvasking.
Grønnvasking av varer og tjenester er i Norge, som annen villedende markedsføring, forbudt ifølge markedsføringsloven. I Norge er det Forbrukertilsynet som har myndighet til å kontrollere om et påstått grønt produkt virkelig er det, i tråd med markedsføringsloven og lov om bærekraftsinformasjon. Det er Forbrukertilsynet som fører tilsyn med denne loven og de har laget en veileder for næringslivet. De legger vekt på at næringslivet ikke overselger produktene. Påstandene skal ikke bare være dokumenterbare, men også relevante og vesentlige for forbrukeren.
Flere norske miljøorganisasjoner har gått sammen om å utvikle en «Grønnvaskingsplakat». Denne gir råd til bedrifter for å forebygge grønnvasking.
I 2023 fremmet EU et nytt regelverk («Green Claims Directive») som skal sikre mer etterprøvbar dokumentasjon av bærekraft. Regelverket krever en tredjeparts vurdering basert på anerkjente metoder. Som del av forslaget varsler EU høye bøter for grønnvasking. Det er usikkert hvordan de nye reglene skal utformes og hvordan det skal sikres at systemet ikke bidrar til å legitimere grønnvasking like mye som å stoppe den.
I 2021 innførte EU en egen taksonomi for rapportering av bærekraft, som også ble til norsk lov om bærekraftsinformasjon.
Forbrukertilsynets sak mot Norrønas bruk av Higg Materials Sustainability Index (Higg MSI) i 2022 vakte internasjonal oppmerksomhet. Indeksen måler miljøpåvirkningen fram til selve tekstilet er ferdig produsert, men ikke miljøpåvirkningen for et ferdig plagg. Saken har fått store følger fordi Higg MSI og de kildene denne bygger på var planlagt brukt i EUs arbeid mot grønnvasking.
I 2021 ble en rekke strømselskaper dømt for grønnvasking av Forbrukertilsynet, for å feilaktig påstå at de kunne garantere at strømmen de leverer er fornybar eller grønn. Dette bruddet på markedsføringsloven førte til at de fikk beskjed om å unnlate å bruke «fornybar» eller «grønn» i annonsene eller appene sine.
I 2007 konkluderte Forbrukerombudet med at ingen biler er «grønne», og det ble fremmet nye retningslinjer for markedsføring av biler etter dialog med bilprodusenter. Det ble mulig å trekke frem sider ved bilene som er mer miljøvennlige enn andre biler, såfremt dette kunne dokumenteres.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.