mitzva

Ut fra Mosebøkenes mange tekster har rabbinsk jødedomutledet religiøse 613 bud, hvorav 248 er såkalte positive forpliktelser (handlinger man aktivt skal utføre) og 365 er negative forpliktelser (handlinger man ikke skal gjøre/forbudte handlinger). De tidlige rabbinerne mente antallet 248 tilsvarer antall ben i menneskekroppen, men antallet 365 tilsvarer årets dager. For ikke-rabbinere er det ikke uten videre mulig å avlede akkurat disse antallene fra bibelteksten; den mest brukte systematiseringen ble foretatt av rabbineren, filosofen og legen Moses Maimonides i middelalderen. Den samlede religiøse jødiske læren kalles halakha, avledet av et ord som betyr “gå”, og det dreier seg om “veien” man skal gå for å leve et liv i henhold til den inngåtte pakten.

Forpliktelsene deles også i andre katagorier; de som omhandler menneskets forhold til Gud og de som omhandler mellommenneskelige forhold. Rabbinerne har ogå fastlagt tilleggsforpliktelser, samt pålagt restriksjoner som skal hindre at man uforvarende kan komme til å bryte et av budene. Dette kalles «et gjerde rundt loven». Svært mange av budene dreier seg om ting som ikke er relevante for den vanlige jøde i det daglige liv, som tempelritualer, tiende til tempelet i Jerusalem, landbruk i landet Israel og jødisk straffelov. De mest aktuelle forpliktelsene blir, i tradisjonelle familier, innlært som en del av oppdragelsen.

Overholdelse av budene er pålagt alle voksne jøder, jenter fra fylte 12 år (bat mitzva), gutter fra fylte 13 år (bar mitzva). Det er likevel et viktig rabbinsk prinsipp at nesten alle budene kan brytes hvis det handler om å redde liv. Dette prinsippet kalles pikuah nefesh, og er blant annet basert på 3. Mosebok 18,5, der det står at budenes hensikt er at mennesket skal kunne leve etter dem.

De rabbinske forpliktelsene går inn under det som kalles Den muntlige loven, som er samlet i Mishna og Talmud, men også i senere rabbinske skrifter, som Shulhan Arukh. I følge rabbinsk tradisjon går også disse lovene tilbake til Sinai og ble videreformidlet i muntlig form fra generasjon til generasjon. Skriveren Esra (400-tallet fvt.) regnes som et av de viktigste leddene i denne rekken. Tolkningen av de mange lovene og forpliktelsene har vært en viktig oppgave for rabbinerne helt frem til idag. Nye oppdagelser, oppfinnelser, levevis og tradisjoner gjør det nødvendig å drøfte og tilpasse den religiøse loven slik at den forblir aktuell og mulig å praktisere.

Begrunnelsen for budene har variert i jødisk tradisjon, fra et syn som hevder at deres hensikt er å lære mennesket lydighet mot Gud, til et syn som hevder at overholdelse av budene styrker mennesket, både åndelig, mentalt og fysisk. Når det gjelder de mange forskriftene rundt tillatt og forbudt mat, kosher-reglene, nevner Moses Maimonides også helsemessige fordeler.

Ortodokse jøder vil forsøke å overholde budene og oppfylle forpliktelsene i størst mulig grad. Innenfor ultraortodokse miljøer betyr det en noe annerledes livsstil enn det som er vanlig for andre jøder. Ultraortodokse bor derfor gjerne i egne boligområder, arbeider i spesielle yrker, og sender sine barn til egne skoler.

Andre ortodokse jøder arbeider i vanlige yrker og er en del av det ikke-jødiske eller ikke-religiøse storsamfunnet. Bønnene, mattradisjonene, sabbat og og helligdager overholdes i hjemmet, og synagogen er et viktig møtested, også på hverdager .

Ikke-ortodokse jøder overholder de mange budene i svært forskjellig grad, avhengig av både retning og personlig preferanse. Innenfor konservativ jødedom overholder man gjerne kosher-reglene i hjemmet, og oppsøker synagogen på sabbaten og under helligdagene, men praktiserer en mer likestilt form for gudstjeneste. Reformjødedommen har opphevet mange av de tradisjonelle budene, som kosher-reglene, men legger vekt på jødedommens etiske og moralske prinsipper. Rekonstruksjonismen legger vekt på ritualer, men legger mer vekt på at dette dreier seg om det jødiske folkets gamle tradisjoner, enn på at budene skal være gitt av en guddom.

Mange av dagens jøder tilhører ingen spesiell retning og regner seg ikke som religiøse. Det er likevel ikke uvanlig at også disse lar sine sønner omskjære (brit mila) og feirer de viktigste jødiske helligdagene Det dreier seg da om tilhørighet til jødisk kultur og ikke om tro.

Ordet «mitzva» brukes også ofte av jøder i dagligtalen, for eksempel om gode gjerninger som ikke strengt tatt er omfattet av halakha.

• Jødenes historie i Norge
• De ti bud – jødedom
• De ti bud
• Maimonides
• Shulhan Arukh