mitzva

De rabbinske forpliktelsene går inn under det som kalles Den muntlige loven, som er samlet i Mishna og Talmud, men også i senere rabbinske skrifter, som Shulhan Arukh. I følge rabbinsk tradisjon går også disse lovene tilbake til Sinai og ble videreformidlet i muntlig form fra generasjon til generasjon. Skriveren Esra (400-tallet fvt.) regnes som et av de viktigste leddene i denne rekken. Tolkningen av de mange lovene og forpliktelsene har vært en viktig oppgave for rabbinerne helt frem til idag. Nye oppdagelser, oppfinnelser, levevis og tradisjoner gjør det nødvendig å drøfte og tilpasse den religiøse loven slik at den forblir aktuell og mulig å praktisere.

Begrunnelsen for budene har variert i jødisk tradisjon, fra et syn som hevder at deres hensikt er å lære mennesket lydighet mot Gud, til et syn som hevder at overholdelse av budene styrker mennesket, både åndelig, mentalt og fysisk. Når det gjelder de mange forskriftene rundt tillatt og forbudt mat, kosher-reglene, nevner Moses Maimonides også helsemessige fordeler.

Ortodokse jøder vil forsøke å overholde budene og oppfylle forpliktelsene i størst mulig grad. Innenfor ultraortodokse miljøer betyr det en noe annerledes livsstil enn det som er vanlig for andre jøder. Ultraortodokse bor derfor gjerne i egne boligområder, arbeider i spesielle yrker, og sender sine barn til egne skoler.

Andre ortodokse jøder arbeider i vanlige yrker og er en del av det ikke-jødiske eller ikke-religiøse storsamfunnet. Bønnene, mattradisjonene, sabbat og og helligdager overholdes i hjemmet, og synagogen er et viktig møtested, også på hverdager .

Ikke-ortodokse jøder overholder de mange budene i svært forskjellig grad, avhengig av både retning og personlig preferanse. Innenfor konservativ jødedom overholder man gjerne kosher-reglene i hjemmet, og oppsøker synagogen på sabbaten og under helligdagene, men praktiserer en mer likestilt form for gudstjeneste. Reformjødedommen har opphevet mange av de tradisjonelle budene, som kosher-reglene, men legger vekt på jødedommens etiske og moralske prinsipper. Rekonstruksjonismen legger vekt på ritualer, men legger mer vekt på at dette dreier seg om det jødiske folkets gamle tradisjoner, enn på at budene skal være gitt av en guddom.

Mange av dagens jøder tilhører ingen spesiell retning og regner seg ikke som religiøse. Det er likevel ikke uvanlig at også disse lar sine sønner omskjære (brit mila) og feirer de viktigste jødiske helligdagene Det dreier seg da om tilhørighet til jødisk kultur og ikke om tro.

Ordet «mitzva» brukes også ofte av jøder i dagligtalen, for eksempel om gode gjerninger som ikke strengt tatt er omfattet av halakha.

• Jødenes historie i Norge
• De ti bud - jødedom
• De ti bud