Sabbatsåret er betegnelsen på hvileåret som ifølge 3 Mosebok 25,2 skal gjelde for landbruket i Eretz Israel (landet Israel). Hvert sjuende år skal jorden ligge brakk og all gjeld ettergis. Det som likevel vokser på marken skal tilhøre allmenheten og skal ikke kunne selges av grunneieren. All gjeld skal ettergis.

Ifølge bibelteksten vil Gud sørge for at året som kommer før sabbatsåret vil gi ekstra gode avlinger, slik at både eieren og folket har nok å spise i det året jorden ligger brakk. Bestemmelsen blir forklart med at landet tilhører Gud og det jødiske folket bare skal ta vare på det.

Lovene anses fremdeles som gyldige innenfor ortodoks jødedom. Men det er kommet mange rabbinske fortolkninger og tilpasninger som gjør det mulig å overholde lovene i praksis. Det neste sabbatsåret begynner den 7. september 2021 og varer til 25. september 2022.

I overført betydning brukes betegnelsen sabbatsår også om et friår.

Lovene rundt sabbatsåret ble tidlig et viktig tema for rabbinerne, deres tolkninger og løsninger er kompliserte og til dels forskjellige, også i dag. Etter hvert som majoriteten av folket levde i disaporaen, mistet lovene som gjelder landbruket i landet Israel sin aktualitet, men de behandles likevel inngående i Mishna, jødedommens første lovsamling etter Tanakh. De fleste mente imidlertid at påbudet om å ettergi gjeld også var gyldig også i diasporaen. Rabbinerne måtte derfor finne løsninger som ivaretok ideene bak påbudet, men var forenlige med de praktiske samfunnsmessige forholdene. Ikke mange ville for eksempel låne bort penger eller andre ting hvis de risikerte å måtte ettergi hele lånet i sabbatsåret. Det jødiske rettssystemet (bet din) ble valgt som en slags "mellom-instans" for dette formålet.

Talmud har en hel traktate (Sheviit) som omhandler disse lovene. Også den mer tilgjengelige utgaven av jødisk religiøs lov, Shulhan Arukh, behandler temaet inngående. Reglene rundt praktiseringen av de opprinnelige påbudene regnes derfor som rabbinske, og ikke bibelske. For ortodokse jøder er dette av betydning.

Lovene som gjelder landbruket har fått ny aktualitet etter at jøder igjen begynte å dyrke jorden i Israel. Ortodokse landbrukskooperativer (moshavim) og kibbutzer må derfor forholde seg til disse lovene. Det israelske hovedrabbinatet godtar en løsning der land midlertidig blir solgt til ikke-jøder, men denne løsningen godtas ikke av alle ortodokse. Praktiseringen kan derfor variere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.