Sabbatsåret er betegnelsen på landbrukets hvileår, som Gud (JHVH) ifølge 3 Mosebok 25, 2–7 påla israelittene å overholde hvert sjuende år. Påbudet skulle gjelde alle former for landbruk i Eretz Israel (landet Israel). I seks år kunne folket dyrke jorden, høste inn og samle det som gror i landet. Men hvert sjuende år skulle jorden ligge brakk. For at folket skulle ha nok å spise i sabbatsåret ville Gud sørge for ekstra store avlinger i det sjette året (3. Mosebok 25, 20–21). Det som vokser på marken i sabbatsåret skulle tilhøre allmenheten og ikke kunne selges av grunneieren. I tillegg skulle slaver frigis og all gjeld ettergis (5. Mosebok 15, 1–2 og 12–18).
Bestemmelsene blir forklart med at landet tilhører Gud, og at det jødiske folket derfor bare skal ta vare på det. Ifølge tekstene ble disse lovene gitt til Moses på Sinai-fjellet. Ifølge jødisk tradisjon var de derfor ment å gjelde for all fremtid og er fremdeles gyldige. Det siste sabbatsåret (shemita) begynte den 7. september 2021 og varer til 26. september 2022.
Etter sju sabbatsår kommer det såkalte jubelåret (3. Mosebok 25, 8–17), da slaver skulle frigis og gjeld slettes. Lovene knyttet til dette budet regnes ikke lenger som gyldige og gjennomførbare innenfor jødedommen.
I hebraisk dagligtale kan betegnelsen sabbatsår (shemita) også bety å ta seg et friår.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.