Metodismen, kristen (protestantisk) bevegelse, et av de største protestantiske kirkesamfunn med ca. 70 millioner tilhengere. Metodistkirker i ca. 100 land er sluttet sammen i Metodistkirkens Verdensråd (eng. World Methodist Council). Den største enkeltkirke er United Methodist Church med ca. 14 millioner medlemmer. De nordiske og baltiske land utgjør ett bispedømme

Navnet metodist går tilbake til en studentforening som ble dannet i Oxford i 1729, og hvor John Wesley var leder. Den ble kalt «Den hellige klubb» og medlemmene «bibelmøll» eller «metodister», det siste fordi de ønsket å arbeide metodisk med studier og sosialt arbeid og gjennomføre regelmessig bibellesning og altergang.

Metodismen begynte som en vekkelsesbevegelse innen den anglikanske kirke. Vekkelsen var ledet av presten John Wesley, som fikk et religiøst gjennombrudd i 1738. Ved sin side hadde han broren Charles, kjent som salmedikter, George Whitefield, en av kirkehistoriens ypperste predikanter og John Fletcher (1729–85), som utformet bevegelsens teologi. Gjennom deres virksomhet brøt det ut en sterk religiøs vekkelse i England og Wales; bevegelsen fikk særlig tilhengere i nye industristrøk. Metodismens kraftige og til dels krasse forkynnelse ble møtt med kulde og kritikk av den engelske kirke, og bevegelsens forkynnere fikk ikke adgang til å preke i kirkene. Metodistene arrangerte friluftsmøter, og det forekom av og til ekstatiske fenomener. Allerede i 1739 bygde metodistene sine første kapeller.

John Wesley ønsket ikke å stifte noen ny kirke. Likevel ble metodismen skrittvis forandret fra en bevegelse innen kirken til et selvstendig kirkesamfunn. I 1784 ble metodistenes kapeller og andre lokaler anerkjent som det metodistiske samfunns eiendom. Bevegelsen spredte seg tidlig til Amerika. I 1784 organiserte metodistene i Amerika seg som The Methodist Episcopal Church. I 1795 besluttet det engelske metodistsamfunn å holde gudstjenester til samme tid som den engelske kirke og å innføre egen sakramentforvaltning. I løpet av det neste halve århundre ble metodismen spredt til de fleste europeiske land. Metodismens presteskap er oftest godt akademisk skolert, og kirkehusene ofte vakkert utstyrt.

I 1739–43 ble metodismen bygd opp som en fast organisasjon. Hver menighet ble betraktet som en forening (society). Den enkelte forening var inndelt i smågrupper, klasser, med en klasseleder som skulle ha sjelesørgertilsyn med sin gruppe. Denne klasseinndelingen er nå for lengst forlatt. Ellers er organisasjonsformen stort sett den samme som den var i begynnelsen. Hver menighet hører til et distrikt som årlig avholder fire kvartalskonferanser. Distriktene samles til årskonferanser, som er den høyeste administrative myndighet for metodistkirken i et land. Årskonferansen ledes av biskopen, som under konferansen ordinerer nye prester. Hvert fjerde år holdes i USA en generalkonferanse for The United Methodist Church, som de nordiske metodistkirker tilhører. Den engelske metodistkirke har ikke biskoper, men ellers er styreformen den samme som andre metodistkirkers.

Metodismen har som andre kristne trossamfunn Bibelens ord som rettesnor for sin tro. Fra den anglikanske kirke har den hentet mye av sin kristendomsforståelse, og metodismens trosartikler er egentlig en forkortet, lavkirkelig utgave av den anglikanske kirkes 39 Articles of Religion. Fra tysk pietisme og engelsk puritanisme har den sin livsholdning, og fra katolsk så vel som protestantisk mystikk har den mye av sin subjektivisme og inderlighet. Fra Brødremenigheten og lutherdommen har den læren om rettferdiggjørelsen ved tro og den sterke betoning av frelsesvissheten. I hovedsaken er metodismens lære likevel anglikanskpreget. Hovedstrømmen i metodismen tok avstand fra Calvins predestinasjonslære (Whitefield var et unntak).

Det anglikanske syn er for eksempel tydelig i sakramentlæren. Man lærer således ikke gjenfødelse i dåpen, men barnedåp er likevel vanlig. I nattverden anses Kristus som reelt nærværende (realpresens), men på åndelig måte. Metodismen lærer at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger. Dens sterke forkynnelse av den frie nåde har i stor grad påvirket også andre protestantiske samfunn. I liturgien kan det være atskillig forskjell, men hovedmønsteret er hentet fra den anglikanske Book of Common Prayer. Erfaring og nåde er nøkkelord i metodismens teologi. Den opprinnelige metodismes sterke forkynnelse av «fullstendig» og «øyeblikkelig» helliggjørelse er avdempet. Metodismens etikk var opprinnelig strengt pietistisk, men er etter hvert mildnet.

  • Borgen, Peder & Brynjar Haraldsø, red.: Kristne kirker og trossamfunn, 1993, 229-42, Finn boken
  • Molland, Einar: Kristenhetens kirker og trossamfunn, 1976 (kap. 9), Finn boken
  • Sødal, Helje Kringlebotn, red.: Det kristne Norge, 2002 (kap. 10), Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

2. april 2014 skrev Jon Breivold

Hei!

Hva menes med at etikken oprinnelig var strengt pietistisk? Og hvordan har etikken endret seg?

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.