John Wesley, britisk prest, grunnlegger av metodismen; bror av C. Wesley. Ble student i Oxford 1720, fellow ved Lincoln College 1726, og presteviet 1728. Året etter ble Wesley leder for en krets av vakte studenter, kalt med spottenavnene Holy Club eller Methodists. 1735 drog han til Amerika som misjonær og prest for kolonistene. Etter tilbakekomsten til England opplevde han 1738 sammen med broren Charles et religiøst gjennombrudd og begynte året etter sammen med broren og George Whitefield å arrangere friluftsmøter som samlet store tilhørerskarer og førte til en stor vekkelse.

1741 førte en dogmatisk dissens til brudd med George Whitefield; Wesley var motstander av den kalvinske læren om predestinasjonen og forkynte at Guds nåde gjaldt alle. Fra 1740 dannet Wesley et landsomfattende indremisjonsselskap, men formante tilhengerene å forbli innenfor den engelske statskirken. Presteskapets uvilje mot dem sammen med en sterk separatistisk tendens i bevegelsen førte likevel til at de organiserte seg som eget kirkesamfunn. Wesley selv tok de avgjørende skritt da han 1784 foretok ordinasjoner og samme år fikk metodistsamfunnet anerkjent som juridisk person.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.