Skutemaleri er et bilde som er en realistisk og uttømmende fremstilling av et navngitt seilskip eller dampskip. En alternativ betegnelse er skipsportrett.
Skutemaleriet er en undergruppe eller spesialisering av en større motivkrets som kalles marinemaleri, som har skip og båter, hav og havn, handel og sjøfolk som motiv i forskjellige belysninger og værlag.
Siden skutemaleriet er et portrett av et bestemt skip, må alle detaljer være gjengitt troverdig og fullstendig. Skipstype, skrog, master og rigg med tauverk og seil må være i full overensstemmelse med den reelle modellen. Om det gjelder et dampskip, må skorsteinen innfri tekniske spesifikasjoner og skildringen av røyken må stemme overens med værforholdene. De samme krav til autentisitet gjelder farger.
Med sakkyndige oppdragsgivere var det høye forventninger til malernes maritime kunnskaper. Dokumentasjon av skipets faktiske utseende går foran skildring av vær, vind og miljø. Likevel er det vesentlig at fremstillingen gir inntrykk av at skipet flyter fritt og bevegelig i sjøens krusninger eller små bølger.
Andre skip og utsnitt av en havn kan danne en nøytral omgivelse eller bakgrunn for skipsportrettet. I den grad mannskap og skipsoffiserer er inkludert, er deres aktiviteter om bord redegjort for med saklig innsikt.
I et typisk skutemaleri blir skipet portrettert en godværsdag med flau vind. Skipet blir fortrinnsvis fremstilt fra siden, av og til i flere vinkler i samme bilde. Vinden fyller seilene og flagget vaier i en mast eller i akterenden. Vimpler blafrer i vinden. En tekstlinje med opplysninger om skipstype og skipets navn kan være påført på nedre del av lerretet eller på rammen. Kapteinens eller rederens navn kan være inkludert. Det samme gjelder stedsangivelse.
Den tyske termen er Kapitänsbild (kapteinsbilde). Denne betegnelsen minner om at det ofte var kapteinen eller offiserer som bestilte et portrett av skipet, enten til seg selv eller på vegne av mannskap eller reder.
På grunn av motivets egenart har majoriteten av skutemalerier et rektangulært format. Vanligvis fyller skipet store deler av bildeflaten. De ytre målene varierer.
Malere som spesialiserte seg på portretter av skip, benyttet oljeteknikk på lerret og treplate eller vannfarger på papir som teknisk medium, alternativt blyant på papir. Det finnes dessuten skipsportretter som er malt på fajansefliser. Noen få skutemalere malte på glass i teknikken omvendt glassmaleri. Det ble malt på baksiden av glasset som er det motsatte av hva maleren ville gjøre med et ugjennomsiktig lerret. Motivet ble malt i omvendt rekkefølge. Detaljene ble påført først, deretter skroget og helt til sist motivets omgivelse og bakgrunn.
Portrettering av skip i malerisk form ble utviklet av italienske kunstnere. Denne motivtypen var etterspurt i Europas kyststater fra og med midten av 1700-tallet og fremover på 1800-tallet. Det fantes malere som spesialiserte seg på portretter av handels- eller krigsskip i havnebyene. Men med nedgangen i antall skip med seilføring forsvant de profesjonelle malerne i siste halvdel av 1800-tallet. På 1900-tallet ble det tradisjonelle portrettet av seilskip utført av pensjonerte sjøfolk eller fotografer.
Det var ikke uvanlig at skutemalere signerte verkene sine med forbokstavene i fornavn og etternavn. Flere lar seg likevel ikke oppspore. Men de fleste skutemalerier med signatur er malt av identifiserbare utøvere.
I dag er skutemaleriet et populært samleobjekt, og gode eksemplarer oppnår solide priser i kunstauksjoner. Maleriene visualiserer sjøfartens historie, inklusive historikk over verft og skipstyper, og danner samlet en viktig kulturhistorisk kilde. Norsk Maritimt Museum i Oslo har en stor dokumentasjonssamling.
Francois Roux
Selv om et skutemaleri i avgrenset forstand utelukkende er et portrett av et navngitt skip, finnes det grensetilfeller som også tilfredsstiller kriteriene for både å bli kategorisert som skutemaleri og marinemaleri. Enkelte norske kunstnere på 1800-tallet som skildret havet og kystens liv og aktiviteter, har utført tegninger eller malerier som innfrir flere av skutemaleriets kjennetegn. Det gjelder for eksempel Johan Christian Dahl, Thomas Fearnley og Hans Gude.
Skutemaleri, alternativt skutebilde, er innarbeidet som betegnelse i Norge. I Sverige bruker man termen fartygsporträtt og i Storbritannia ship portrait. Men også i Norge har termen skipsportrett fått innpass i museenes klassifikasjonssystemer som en undergruppe til marinemaleri. Termen skipsportrett dekker i utvidet forstand malte bilder og fotografier av både fortidens og nåtidens større og mindre skip.
#/media/Datei:Lorenz_Petersen_-_Ship_Portrait_of_the_Danish_Bark_1860.jpg){kind=link}
#/media/Fichier:Le_RenardWiki.jpg){kind=link}
J._C._Dahl).jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.