Slagmaleri, malerisk gjengivelse av slag- og krigsbegivenheter, kan regnes som en egen art historiemaleri, men står ofte genrebildet nærmere og berører ikke sjelden landskaps- og portrettmaleriet.

Det forekommer alt i eldre egyptisk kunst, mest i seremonielle faraofremstillinger. Om det antikke slagmaleri gir den berømte mosaikken Aleksanderslaget vel den beste forestilling. Man møter det av og til i middelalderen, bl.a. på Bayeuxteppet utført i broderi, i Mattheus fra Paris' skildring av slaget ved Stamford bro. Fra den italienske renessansen kjennes arbeider som Paolo Uccellos slag ved San Romano, Leonardos forsvunne Anghiarislaget og Rafaels Konstantinslaget. Nederlandsk slagmaleri hadde på 1500-tallet hovedsakelig til formål å gi et bilde av taktiske operasjoner, mens 1600-tallet legger hovedvekten på det maleriske; nevnes kan Rubens' Amasoneslaget. Nederlandske malere som Philips Wouwermans utviklet seg til rene spesialister på slagmaleri. På 1800-tallet brakte Napoleonskrigene Frankrikes slagmaleri i første rekke, med Antoine Jean Gros o.a. Slagmaleriet fikk en enda mer utpreget patriotisk karakter; av dets representanter kan nevnes franskmannen Jean-Louis Ernest Meissonier og russeren Vasilij Verestsjagin, som la vekten på det moralsk avskrekkende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.