slagmaleri

Slaget ved Valmy, olje på lerret, 174,6x287 cm., malt av Emile-Jean-Horace Vernet i 1826. Maleriet viser kampene mellom franske og prøyssiske tropper som fant sted i Valmy, øst for Paris, 20. september 1792.
The National Gallery, London, Public Domain.
Lisens: Brukerspesifisert
Slaget ved Issos, også kalt Aleksandermosaikken. Gulvmosaikk etter et motiv Plinius den eldre tilskriver den greske maleren Philoxenus fra Eretria
Av .

Slagmaleri er en malerisk gjengivelse av slag- og krigsbegivenheter. Den kan regnes som en egen art historiemaleri, men står ofte genrebildet nærmere og berører ikke sjelden landskaps- og portrettmaleriet.

Historikk

Det forekommer alt i eldre egyptisk kunst, mest i seremonielle faraofremstillinger.

Om det antikke slagmaleri gir den berømte mosaikken Aleksanderslaget vel den beste forestilling.

Man møter det av og til i middelalderen, blant annet på Bayeuxteppet utført i broderi, i Mattheus fra Paris' skildring av slaget ved Stamford bro.

Fra den italienske renessansen kjennes arbeider som Paolo Uccellos slag ved San Romano, Leonardo da Vincis forsvunne Anghiarislaget og Rafaels Konstantinslaget.

Nederlandsk slagmaleri hadde på 1500-tallet hovedsakelig til formål å gi et bilde av taktiske operasjoner, mens 1600-tallet legger hovedvekten på det maleriske; nevnes kan Rubens' Amasoneslaget. Nederlandske malere som Philips Wouwermans utviklet seg til rene spesialister på slagmaleri.

På 1800-tallet brakte Napoleonskrigene Frankrikes slagmaleri i første rekke, med Antoine-Jean Gros og andre. Slagmaleriet fikk en enda mer utpreget patriotisk karakter; av dets representanter kan nevnes franskmannen Jean-Louis Ernest Meissonier og russeren Vasilij Verestsjagin, som la vekten på det moralsk avskrekkende.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg