Eksempel på et TN-forsyningssystem fra trafo til belastning ute hos kunden.

av Knut Rosvold. CC BY NC SA 3.0

Med nettsystem eller fordelingssystem menes den systemmessige oppbyggingen av det lavspente distribusjonsnettet for elektrisk energi.

De forskjellige systemer har betegnelser som beskriver systemets forhold til jord: IT-system, hvor distribusjonstransformatorens nøytralpunkt (0-punkt/stjernepunkt) er isolert fra jord (Insulated Terra, hvor Terra betyr jord). TT-system, hvor nøytralpunktet på transformatoren er jordet (Terra-Terra). TN-system, hvor nøytralpunktet på transformatoren føres helt fram til forbrukeren (Terra Neutral). Varianter av TN-systemet er TN-C-S, TN-C og TN-S.

Tidligere har IT-systemet vært nesten enerådende i Norge for alminnelig forsyning til husholdninger. Ved dette systemet har kunden bare tilgang til 230 V spenning. Det samme gjelder for TT-systemet, men dette systemet har bare hatt liten utbredelse i Norge. I disse systemene tilkoples apparatene mellom faselederne, og jordingen tilknyttes en separat jordelektrode hos kunden.

I resten av Europa har ulike tillempninger av TN-systemet vært det vanlige. Ved dette systemet føres transformatorenes nøytralpunkt (stjernepunkt) helt fram til kunden, og kunden har da tilgang til to forskjellige spenningsnivåer; 230 V og 400 V. 230 V benyttes til vanlige elektriske husholdningsapparater og belysning, mens 400 V gir visse fordeler ved bl.a. motordrift. Ved belastning gir høyere spenningsnivå en lavere strøm og dermed mindre tap, og dessuten kan kabeltverrsnittet reduseres. Alle nye elektriske installasjoner i Norge bygges som TN-anlegg. Likeledes blir eldre IT-anlegg etter hvert ombygd til TN-anlegg. Det betyr i praksis en full fornyelse av det elektriske anlegget.

De fleste TN-anlegg blir utført etter TN-C-S-systemet. TN-C brukes til overføring i kraftverkets distribusjonsnett. 0-lederen fra transformatorens stjernepunkt kalles da PEN-leder. Hos kunden splittes PEN-lederen i en PE-leder (jordleder, merket gul/grønn)) og en N-leder (nøytralleder, merket blå) i første fordeling. Vanlige husholdningsapparater for 230 V koples da mellom en av faselederne (L1, L2 eller L3) og N-lederen, mens motorer vanligvis tilkoples 400 V, som er spenningen mellom faselederne L1, L2 og L3. Jordingen skjer til systemets PE-leder. Se skissen av et TN-C-S-system.

Det er verdt å merke seg at de forskjellige systemene har visse fordeler og ulemper. I et IT-anlegg behøver nødvendigvis ikke apparatet å koples ifra om det oppstår jordfeil på den ene fasen. Men de andre faselederne vil da kunne få opp til dobbelt så høy spenning mot jord, noe som kan være en stor påkjenning på en installasjon med noe nedsatt isolasjonsnivå. I TN-systemet får man en meget høy feilstrøm allerede ved første jordfeil. Dette fordi feilstrømmen får en metallisk tilbakevei gjennom PE-lederen. For TN-anlegg er det derfor et ubetinget krav at en jordfeilbryter skal kople ut anlegget meget hurtig ved første jordfeil. Av denne grunn tillates ikke TN-systemet brukt i nødstrømsforsyninger og enkelte områder på sykehus. Også ved TT-system er det et krav at anlegget koples fra ved første jordfeil.

IT-nett har stort sett bare vært brukt i Norge, og det har vært reist spørsmål ved om det kan være grunnen til det store antallet branner i Norge med elektrisk årsak, sammenlignet med andre land.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. januar 2014 skrev Sverre K. Myren

Knut: lenken til Sintef er død. Jeg har søkt litt på Sintef men finner ingen "ny" lenke om dette, men la oss håpe de har info om det fortsatt.

mvh Sverre K.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.