Kastevesen, form for sosial lagdeling i enkelte samfunn. Kastevesenet er best kjent fra India, der det har fått sin skarpeste utforming. Den brahmanske teori regner med fire samfunnsgrupper, såkalte varna (farger): 1) brahmaner: prester og lærere, 2) kshatriyaer: krigere og adel, 3) vaishyaer: bønder, handelsfolk, håndverkere osv. og 4) shudraer: tjenere og folk av de laveste yrker.

Opprinnelsen til denne inndelingen er omdiskutert. Ifølge en del forskere går de tre første av disse gruppene tilbake til indoiransk eller felles indoeuropeisk tid, mens den fjerde representerer en undertvungen, eldre befolkning. Disse fire stendene danner rammen om det mylderet av flere tusen kaster (jati) og underkaster som hindusamfunnet består av.

Lavest på stigen står de kaster som regnes for «uberørbare» av de høyere kaster, og som faller utenfor de fire hovedkastene. En viss kvote av statlige stillinger og tjenester i India er reservert for de laveste kastene. Det selvstendige India har ved lov forbudt enhver diskriminering på bakgrunn av kastetilhørighet.

Kastevesenet er grodd frem av forskjellige røtter. En kaste kan bygge på felles yrke, men kan også omfatte en religiøs sekt eller en skogstamme, som på denne måten blir innlemmet i hindusamfunnet. Kastevesenet har vært en hindring for oppkomsten av en samlet nasjonalfølelse, men har gitt hindusamfunnet styrke under alle ytre omveltninger. Gjennom denne prosessen integreres de forskjelligste folkegrupper i det indiske storsamfunnet, selv om denne integrasjonen varierer både i form og grad. Fra et hindu-synspunkt er alle enhetene kaster, mens gruppene selv kan mene at de står utenfor eller i direkte opposisjon til hinduismen. Dette gjelder mange kristne og muslimske sekter, og noen av de større stammesamfunn. Bruken av betegnelsen kaste, stamme og sekt er lite konsekvent, og kan i mange tilfeller bare tas som en pekepinn om gruppens opprinnelse. Med økt industrialisering og urbanisering er det tendenser til oppløsning av kastevesenet, men det spiller fortsatt en viktig rolle på mange områder av samfunnslivet. Ved politiske valg er det f.eks. tydelig at kaste-lojaliteter kan være en viktig faktor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. mars 2014 skrev Sukvinder Kaur Nijjer

Hei! Helt i slutten av artikkelen står det "Ved politiske valg er det f.eks. tydelig at kaste-lojaliteter kan være en viktig faktor". Har dere noen eksempler? Indias statsminister er Sikh, Manmohan Singh. Sikher tilhører ingen kaste fordi noe som er sentralt i sikhismen er likhet mellom mennsker, altså er de imot kastesystemet. Hvordan kan det ha seg at kaste-loyaliteter kan være en viktig faktor ved politiske valg når statsministeren er fra en religion som kjemper imot akkurat dette? Sikhismen er i tillegg en minoritet og utgjør ca. 2 % av befolkningen.

6. mars 2014 svarte Jon Schackt

Hei,
Ja, jeg vet at sikh-religionen er i mot kastesystemet. Det gjelder også mange andre religioner som praktiseres i India (for eks. islam, buddhismen, kristendommen osv.). Heller ikke den indiske staten og dens lovverk godkjenner kastesystemet. Likevel er systemet dypt forankret i indisk kultur (se for eksempel boka "Hierarchical society" av Louis Dumont). Med hensyn til hvilken rolle kastene spiller i indisk politikk, se boka "Caste and democratic politics in Inia", redigert av Ghanshyam Shah. Det finnes massevis av litteratur om dette.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.