kartalgebra

Artikkelstart

Kartalgebra er i geografisk informasjonsvitenskap en form for geografisk analyse som foretar operasjoner på ett eller flere kartlag representert som rasterdatasett.

Faktaboks

Etymologi
fra engelsk map algebra

Termen ble introdusert av den amerikanske geografen Dana Tomlin i hans Geographic Information Systems and Cartographic Modeling (1990). Begrepet har senere fått vid utbredelse og er integrert i de fleste GIS-applikasjoner.

Tomlin skiller mellom tre typer operasjoner som foretas på cellene i et raster: lokale funksjoner, fokale funksjoner og sonefunksjoner.

Ved lokale funksjoner beregnes utdata for hver celle fra verdier i samme celle i ett eller flere inndataraster. Et eksempel kan være: «Klassifiser alle celler med hellingsgrad > 10° og jordtype = leire som risikosone.»

Fokale funksjoner eller nabolagsfunksjoner beregner utdata for hver celle fra inndata i cellen og dens naboceller, for eksempel: «Beregn befolkningstetthet for hver celle som gjennomsnittet av cellen og dens åtte nærmeste cellers befolkning dividert med 9 × cellestørrelsen.»

Sonefunksjoner beregner utdataverdien for hver celle som en funksjon av inndataverdier i en nærmere definert sone som cellen tilhører. Funksjonen kan f.eks. brukes til å beregne folketettheten i tettsteder, gitt et lag som klassifiserer tettbygd område og et lag som viser folketall i hver celle. Det er utarbeidet utvidelser av Tomlins operasjoner til blant annet å gjelde vektordatasett og dynamiske data som endrer seg temporalt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg