Kartalgebra, i geografisk informasjonsvitenskap, en form for geografisk analyse som foretar operasjoner på ett eller flere kartlag representert som rasterdatasett. Termen ble introdusert av den amerikanske geografen Dana Tomlin i hans Geographic Information Systems and Cartographic Modeling (1990). Begrepet har senere fått vid utbredelse og er integrert i de fleste GIS-applikasjoner.

Tomlin skiller mellom tre typer operasjoner som foretas på cellene i et raster: lokale funksjoner, fokale funksjoner og sonefunksjoner.

Ved lokale funksjoner beregnes utdata for hver celle fra verdier i samme celle i ett eller flere inndataraster. Et eksempel kan være: "Klassifiser alle celler med hellingsgrad > 10° og jordtype = leire som risikosone."

Fokale funksjoner eller nabolagsfunksjoner beregner utdata for hver celle fra inndata i cellen og dens naboceller, f.eks.: "Beregn befolkningstetthet for hver celle som gjennomsnittet av cellen og dens åtte nærmeste cellers befolkning dividert med 9 × cellestørrelsen."

Sonefunksjoner beregner utdataverdien for hver celle som en funksjon av inndataverdier i en nærmere definert sone som cellen tilhører. Funksjonen kan f.eks. brukes til å beregne folketettheten i tettsteder, gitt et lag som klassifiserer tettbygd område og et lag som viser folketall i hver celle.

I senere år er det utarbeidet utvidelser av Tomlins operasjoner til bl.a. å gjelde vektordatasett og dynamiske data som endrer seg temporalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.