Kartalgebra, i geografisk informasjonsvitenskap, en form for geografisk analyse som foretar operasjoner på ett eller flere kartlag representert som rasterdatasett. Termen ble introdusert av den amerikanske geografen Dana Tomlin i hans Geographic Information Systems and Cartographic Modeling (1990). Begrepet har senere fått vid utbredelse og er integrert i de fleste GIS-applikasjoner.

Tomlin skiller mellom tre typer operasjoner som foretas på cellene i et raster: lokale funksjoner, fokale funksjoner og sonefunksjoner.

Ved lokale funksjoner beregnes utdata for hver celle fra verdier i samme celle i ett eller flere inndataraster. Et eksempel kan være: "Klassifiser alle celler med hellingsgrad > 10° og jordtype = leire som risikosone."

Fokale funksjoner eller nabolagsfunksjoner beregner utdata for hver celle fra inndata i cellen og dens naboceller, f.eks.: "Beregn befolkningstetthet for hver celle som gjennomsnittet av cellen og dens åtte nærmeste cellers befolkning dividert med 9 × cellestørrelsen."

Sonefunksjoner beregner utdataverdien for hver celle som en funksjon av inndataverdier i en nærmere definert sone som cellen tilhører. Funksjonen kan f.eks. brukes til å beregne folketettheten i tettsteder, gitt et lag som klassifiserer tettbygd område og et lag som viser folketall i hver celle.

I senere år er det utarbeidet utvidelser av Tomlins operasjoner til bl.a. å gjelde vektordatasett og dynamiske data som endrer seg temporalt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.