Vegetasjonsindeks, forholdstall basert på radiometriske verdier for reflektert sollys i ulike spektrale opptaksbånd, både innenfor synlig lys, nærinfrarød (NIR) og midlere infrarød (MIR) stråling. Bruk av vegetasjonsindekser gjør det mulig å kunne skille mellom vegetasjonstyper og vise relativ tetthet og vekstaktivitet for grønn vegetasjon. Utvikling av vegetasjonsindekser har særlig i de senere årene blitt en stadig mer sentral del av fjernmåling og fjernanalyse. Dette skyldes at forbedret teknologi med hyperspektrale sensorer har gitt fjermålingsanalytikerne bedre analyse- og tolkingsgrunnlag

Blant de mest sentrale faktorer som beskriver tilstanden for grønn vegetasjon, er pigmenter, som klorofyll a og b, samt β-karoten i bladverket. Klorofyll like under bladoverflaten dominerer bladverkets absorbsjon av sollys i forhold til andre pigmenter. Under plantenes sterkeste vekst absorberers svært mye blått lys (bølgelengder 0,43 –0,52 µm) og rødt lys ( bølgelengder 0,63–0,69 µm). Energien fra den observerte strålingen brukes hovedsakelig til fotosyntesen. Når vekstsesongen begynner å nærme seg slutten eller miljømessige faktorer utsetter plantene for stress, vil den høye refleksjonen i NIR-båndet avta. Det skyldes at det svampaktige mesofyll-laget like under kloroplastlaget (som inneholder klorofyll) i bladene vil kollapse. Samtidig vil refleksjonen øke i større deler av spektralområdet for synlig lys (for bølgelengder rundt 0,54 µm, 0,65 μm og nær 0,70 μm), etter som klorofyllet gradvis dør ut, og absorbsjonen som ble benyttet til fotosyntesen, avtar. Det er forholdet mellom refleksjonen av NIR (maksimum i refleksjonskurven) og rødt lys (minimum i refleksjonskurven) som gir best informasjon om plantenes tilstand (se plantefysiologi). Samtidig vil kontrastene mellom refleksjonskurvene for vegetasjon og bar mark være maksimal nettopp for de samme spektraldelene av sollyset. Se jordobservasjon

Den enkleste måten å karakterisere sammenhengen mellom de to nevnte spektralbåndene, er å bestemme forholdstallet mellom relative refleksjonsverdier,r, av det nærinfrarøde lyset og det røde lyset: rNIR/rR. Det har vist seg at dette forholdstallet vil kunne variere betraktelig fra et område til et annet. Man benytter derfor oftest normalisert differanse vegetasjonsindeks, NDVI. NDVI = (rNIRrR)/(rNIR + rR). Denne indeksen vil kunne variere fra –1,0 til 1,0. For frisk vegetasjon vil verdiene for NDVI normalt variere mellom 1,0 og 0,7, mens vegetasjon under stress vil avta mot 0. Negative verdier for NDVI vil indikere overflater som vann, is, snø og ubevokste områder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.