svartsennep

Den har en 40–80 centimeter høy rett stengel med finnede blad nederst, og hele, avlange blad øverst. Blomstene er gule og blomsterstanden en klase. Skulpen er lang og kortstilket.

Svartsennepens opprinnelige utbredelse er i Nord-Afrika og temperert Eurasia. I Norge har det vært forekomster av den på ballaststeder, møller og litt spredning langs transportårer fra 1820-tallet til 1980-tallet. Den er i dag praktisk talt borte fra landet i følge Artsdatabankens fremmedartsliste. De vurderer svartsennep som ingen kjent risiko.

Svartsennep har vært i bruk i hvert fall siden antikken. Den romerske agronomen Columella (ca. 4–70) beskrev dens verdi som smaksforsterker i sitt storverk De re rustica (12:57:2). Både unge skudd, blader og frø har vært i bruk.

• korsblomstfamilien
• sennep