Engelsk setter Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Engelsk setter av P. Scott/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Engelsk setter, britisk, stående fuglehundrase; den tallrikeste av de tre setter-rasene. Først introdusert og renavlet av Edward Laverack, som på størstedelen av 1800-tallet var en dominerende oppdretter; rasen fikk på mange hold betegnelsen «laveracksetter». Laverack baserte sitt oppdrett på så nær innavl at rasen holdt på å dø ut av mangel på livskraft. Den ble reddet av rasens andre storoppdretter, R. L. Purcell-Llewellin, som brakte den på fote igjen på slutten av 1800-tallet. Rasens eksteriøre og bruksmessige kvalitet i Norge ansees å være blant verdens høyeste. Mankehøyde 65–68 cm for hannhunder, 61–65 cm for tisper. Smal, godt hvelvet skalle, godt synlig stopp, dyp snute av god lengde; middels lange, lavt ansatte, hengende ører; rektangulær, elegant kropp; middels lang, svakt sabelformet hale; lang, silkebløt, glinsende, ikke krøllet pels; hvit med småflekker i svart, gult og brunt, eller trikolor.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.