Norsk buhund, subpolar spisshundrase. Dens forfedre har eksistert som gårdshunder i Norge siden førhistorisk tid, spesielt i kystdistriktene fra Finnmark til Lista. Da saueavl ble en viktig næringsvei i Rogaland, fikk hunden oppgaven som gjeterhund og viste seg spesielt godt skikket for dette pga. sin hardførhet, nøysomhet og små dimensjoner. Den er kort og kompakt, mankehøyden er 43–47 cm for hannhunder, 41–45 cm for tisper. Skallen er forholdsvis bred, stoppen temmelig markert, og snuten kileformet. Øynene er mørke, blikket våkent. Ørene er høyt ansatt og stramt stående; høyt ansatt hale som bæres opprullet over ryggen; bløt underull, stri, godt tilliggende overpels; blakk i alle nyanser med eller uten svarte hårspisser, svart, helst ensfarget, men mindre hvite tegninger er tillatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.