Er norges nasjonale hunderase. Knokkelfunn viser at rasens forfedre har hatt tilhold på den skandinaviske halvøy i minst 5000–6000 år. Funn fra vikingtid, blant annet i Gokstadskipet, viser at de allerede den gang var nordmenns jakthunder for større vilt. Den ble utstilt første gang i Oslo 1877 under navnet «Grå Dyrehund». Godkjent som norsk rase i slutten av 1800-tallet. Foruten i de nordiske land er rasen bra representert i blant annet de angelsaksiske land.

Kraftig, kvadratisk, stolt reisning med en ideell mankehøyde på ca. 52 cm for hannhunder, og ca. 49 cm for tisper. Den har kileformet, svakt hvelvet skalle og liten stopp. Snuten er bred ved roten og jevnt avsmalnende mot nesebrusken. Den har middels store, mørke øyne, og forholdsvis små, høyt ansatte, spisse, stramt stående ører. Den har forholdsvis kort, høyt ansatt hale, som bæres tett ringet over ryggen. Åelsen består av tett, bløt underull og tett, stri, rikelig overpels som er lysere eller mørkere grå, lysere på bryst, buk og halens underside.

  • Brenno, Øystein Kjerulf: En hund etter elg, 2004, isbn 82-7643-331-6

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.