Norges nasjonale hunderase. Knokkelfunn viser at rasens forfedre har hatt tilhold på den skandinaviske halvøy i minst 5000–6000 år. Funn fra vikingtid, bl.a. i Gokstadskipet, viser at de allerede den gang var nordmenns jakthunder for større vilt. Utstilt første gang i Oslo 1877 under navnet «Grå Dyrehund». Godkjent som norsk rase i slutten av 1800-tallet. Foruten i de nordiske land er rasen bra representert i bl.a. de angelsaksiske land. Kraftig, kvadratisk, stolt reisning; ideell mankehøyde ca. 52 cm for hannhunder, ca. 49 cm for tisper. Kileformet, svakt hvelvet skalle og liten stopp. Snuten er bred ved roten og jevnt avsmalnende mot nesebrusken. Middels store, mørke øyne, og forholdsvis små, høyt ansatte, spisse, stramt stående ører. Forholdsvis kort, høyt ansatt hale, som bæres tett ringet over ryggen. Tett, bløt underull; tett, stri, rikelig overpels; lysere eller mørkere grå, lysere på bryst, buk og halens underside.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.