Hygenhund, norsk harehundrase, navn etter F. Hygen, som i 1830-årene begynte oppdrett av en rødgul variant som hovedsakelig fantes på Ringerike. Hygenhunden ble anerkjent som rase i 1902, men ble i 1925 slått sammen med dunker under navnet «norsk harehund». Sammenslåingen ble aldri populær og fikk liten praktisk betydning. I 1934 ble rasene igjen atskilt slik at hygenhunden nå igjen er en egen rase. Rektangulær kroppsbygning, men forholdsvis tett. Idealhøyde for hannhunder 54 cm, for tisper 51 cm; stumpt, men ikke tungt hode, noe hvelvet skalletak, tydelig stopp; middels store øyne med rolig uttrykk; middels lange, hengende ører; rett, stri, blank pels; rødgul, svart og brun eller hvit med flekker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.