Levitter, prester og tempeltjenere i Det gamle Israel. Ifølge tradisjonen er levittene etterkommere av Jakobs sønn Levi (1. Mosebok 29,34). Deres spesielle prestelige rolle skal være tildelt dem av Moses selv (2. Mosebok 32,29). Levittenes oppgaver beskrives i 4. Mosebok, kapittel 8 og 18. Levittene var viet til guddomen som erstatning for de førstefødte, som derfor kunne utløses (pidion ha-ben). 

Bibeltekstene gir et noe forskjellig bilde av levittenes rettigheter, ifølge bibelvitenskapen er dette avhengig av hvilke kretser som skrev de forskjellige tekstene. Enkelte tekster gir et inntrykk av at alle levitter opprinnelig kunne holde undervisning og utføre alle prestelige oppgaver. Andre tekster understreker et skille og en rangordning mellom direkte etterkommere av Aron (se Kohen) og andre levitter. Dette skillet er opprettholdt i flere jødiske retninger helt frem til i dag.

Levittene hadde ikke sitt et eget landområde. I henhold til tradisjonen var de bosatt i 48 byer rundt om i landet. I tidlig israelittisk tid skal levittene ha vært ansvarlige for oppgaver knyttet til den offisielle kulten på små og store kultsteder, der de mottok tiende fra folket. Senere tjenestegjorde de også ved tempelet i Jerusalem, der de hjalp prestene under tempelkulten, og de utførte også oppgaver knyttet til vakttjeneste. Da all kult ble sentrert i Jerusalem på 600-tallet fvt., fikk levittene også ansvaret for all sang og musikk ved tempelet.

Etter eksilet i Babylon (586–538 fvt.), og gjenoppbyggingen av tempelet, var levittene øyensynlig blitt i mindretall i forhold til prestene (kohanim). Levittene arbeidet som lavere tempelpersonale, dørvoktere og liknende (Esekiel 44,10–16), i tillegg til å være enerådende når det gjaldt sang og musikk under gudstjenestene. De var delt opp i 24 grupper som gjennom året byttet på å tjenestegjøre ved tempelet. 

Skillet mellom etterkommere av Aron, kohanim, og vanlige levitter er opprettholdt i flere retninger innen moderne jødedom. I ortodokse menigheter blir en som regnes som Kohen kallt først opp til å lese fra Tora-rullene under gudstjensten. Levitter kalles så opp før representanter fra resten av menigheten. Bare kohanim er ansvarlige for å resitere Den aronittiske velsignelse under bestemte gudstjenester i synagogen. Levitter er ansvarlige for å vaske prestenes hender. En Kohen må også forestå seremonien som utløser en førstefødt sønn, pidion ha-ben. Men både prester og levitter er fritatt for å utløse sine egne sønner.

Innenfor konservativ jødedommen er det mer opp til hver enkelt menighet hvordan man velger å praktisere dette skillet. Innen reformjødedommen og rekonstruksjonistisk jødedom har man opphevet skillet mellom forskjellige jøder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.