greske guder

Gresk religion fra antikken har et stort mangfold av guder. Greske myter, særlig de vi finner hos dikteren Hesiod (omtrent år 700 fvt.), forteller om flere generasjoner av guder. I den første generasjonen finner vi guder som Uranos (himmel), Gaia (jord), Nyx (natt) og Eros (kjærlighet), urvesener som ble født rett etter at verden ble skapt. Disse ble etterfulgt av titanene, hvor Kronos ble sett på som den mektigste. Titanenes barn ble den tredje generasjonen guder, og det er her vi finner gudene som ble mest tilbedt i den greske antikken.

Den mektigste av de greske gudene er Zevs, Kronos’ sønn, som regjerer over guder og mennesker fra sitt sete på fjellet Olympos. Zevs er også himmelguden som kontrollerer lynet. Jorden og havets gud er Poseidon, mens underverdenen ble styrt av Hades. De greske gudene er antropomorfe, som betyr at de har menneskelig utseende. De mange mytene om gudene viser at de også har andre menneskelige trekk som sjalusi, hat, lengsel og kjærlighet.

• Afrodite, kjærlighetsgudinne
• Apollon, sol- og orakelgud
• Ares, krigsgud
• Artemis, jaktgudinne
• Asklepios, legekunstens gud
• Athene (Pallas Athene), visdommens gudinne
• Demeter, fruktbarhetsgudinne
• Dike, rettferdighetens gudinne
• Dionysos (Bakkhos), vingud
• Eirene, fredsgudinne
• Eos, morgenrødens gudinne
• Eros, kjærlighetsgud
• Gaia, jord- og modergudinne
• Hades (Pluton), underverdensgud
• Hebe, gudinne for ungdom
• Hefaistos, ildens og smedkunstens gud
• Helios, solgud
• Hera, himmeldronning
• Herakles, den største hero
• Hermes, gudenes budbringer
• Hestia, arnens gudinne
• Kronos, åkerbrukets gud
• Kybele, fruktbarhetsgudinne
• Mnemosyne, musenes mor
• Nike, seiersgudinne
• Pan, skoggud
• Persefone, underverdensgudinne
• Poseidon, havgud
• Selene, månegudinne
• Tykhe, skjebnegudinne
• Uranos, urgud
• Zevs (Zevs Pater), gudenes konge