Eos, morgenrødens gudinne, personliggjort som en skjønn, ung kvinne. I de homeriske dikt kalles hun rosenfingret, rhododaktylos. Hun troner på et gyllent sete og bærer safranfarget kledning. Ved morgengry reiser hun seg fra sitt leie, stiger opp på en skinnende vogn og kjører frem over himmelen. Hennes ektefelle er Tithonos. Sagnene beretter også om hennes kjærlighet til skjønne unge menn som hun røver, f.eks. jegeren Orion. Hos Hesiod omtales hun som søster av Helios og Selene, sol og måne, og det berettes at Memnon, som falt ved Troja i kamp med Akhillevs, var sønn av Eos og Tithonos. Her blir også Kefalos nevnt som elsket av henne.

I kunsten, især på vasebilder, er Eos ofte fremstilt, alltid som ung og skjønn, oftest med vinger. I senere malerkunst er Guido Renis takbilde i Palazzo Pallavicini-Rospigliosi i Roma en av de mest kjente Aurora-fremstillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.