Hesiod, gresk dikter født i Askra i Boiotia, etter tradisjonen Homers samtidige, men i motsetning til ham en håndgripelig forfatterpersonlighet, den første i europeisk litteratur.

Hans far var bonde, innvandret fra Lilleasia (Kyme). Ifølge Hesiod selv fikk han dikterkallet av musene mens han gjette langs Helikonfjellet. Fra ham har vi to i hovedsak ekte dikt, Theogonien og Verk og dager, som begge med hensyn til språkform og versemål (heksameter) følger den episke tradisjon. Etter sitt innhold og med tanke på deres ettervirkning i den senere litteraturen kan de kalles de eldste læredikt. Theogonien ('gudetilblivelsen') omhandler i mytisk form verdens og gudenes opprinnelse, de vekslende generasjoner av guder og deres slektskapsforhold. Verk og dager (også Erga 'verk') er en mangfoldig formaning til rettferd og arbeid. Første del omhandler i mytisk-religiøst perspektiv rettens vilkår i den herskende jernalder, den siste av de fem verdensaldre, dernest gis forskrifter for bondens liv og arbeid (en slags bondealmanakk) og for skipsfart, samt en redegjørelse for årets heldige og uheldige dager (diktets «dager»). Det korte episke diktet Skjoldet, et utsnitt av Herakles' liv med utførlig beskrivelse av hans skjold, er neppe av Hesiod. De øvrige diktene, som med tvilsom rett tillegges ham, er med unntak av noen få rester gått tapt.

Norsk oversettelse av alle tre verk ved Aslak Rostad (2014).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.