Hesiod

Faktaboks

Hesiod

gresk Hesiodos, latin Hesiodus

Uttale
hesiˈod
levde omkring 700 fvt.
Byste fra 100-tallet fvt. som muligens skal forestille Hesiod. Utstilt på British Museum.
Av /British Museum.

Hesiod var en gresk dikter. Etter tradisjonen var han Homers samtidige, men i motsetning til ham var Hesiod en håndgripelig forfatterpersonlighet, den første i europeisk litteratur.

Hesiod var født i Askra i Boiotia. Hans far var bonde, innvandret fra Lilleasia (Kyme). Ifølge Hesiod selv fikk han dikterkallet av musene mens han gjette langs Helikonfjellet.

Fra ham har vi to i hovedsak ekte dikt, Theogonien og Verk og dager, som begge med hensyn til språkform og versemål (heksameter) følger den episke tradisjonen. Etter sitt innhold og med tanke på deres ettervirkning i den senere litteraturen kan de kalles de eldste lærediktene.

Theogonien («gudetilblivelsen») omhandler i mytisk form verdens og gudenes opprinnelse, de vekslende generasjonene av guder og deres slektskapsforhold. Verk og dager (også Erga, «verk») er en mangfoldig formaning til rettferd og arbeid. Første del omhandler i mytisk-religiøst perspektiv rettens vilkår i den herskende jernalderen, den siste av de fem verdensaldrene, dernest gis forskrifter for bondens liv og arbeid (en slags bondealmanakk) og for skipsfart, samt en redegjørelse for årets heldige og uheldige dager (diktets «dager»).

Det korte episke diktet Skjoldet, et utsnitt av Herakles' liv med utførlig beskrivelse av hans skjold, er neppe av Hesiod. De øvrige diktene, som med tvilsom rett tillegges ham, er med unntak av noen få rester gått tapt.

Alle tre verkene er oversatt til norsk ved Aslak Rostad (2014).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg