Demeter. Gresk marmorstatue fra Knidos, ca. 340–320 f.Kr. British Museum, London.

Gyldendal Norsk Forlag. begrenset

Demeter, gudinne for fruktbarhet og jordbruk, søster av Zevs, mor til Persefone (Kore). Tilsvarer romernes Ceres. Demeter betyr antagelig Moder jord, dvs. jorden som kilde til all fruktbarhet. Hun beskyttet jordbruk og årsvekst og med det den sammenhengende kultur. Fast bosetning er forutsetningen for, og ordnet rettsliv følger av Demeter-kulten. Alle greske stammer dyrket Demeter. Fester til hennes ære, thesmoforier, ble feiret av gifte kvinner ut på høsten når kornet kom i jorden; festene hadde vid utbredelse alt i de eldste tider.

Demeter karakteriseres særlig som den sørgende mor. Hennes datter Persefone ble røvet av Hades og ført til underverdenen som den underjordiske herskers dronning. Moren lette overalt etter Persefone (foruten akset var fakkelen Demeters viktigste symbol). Til slutt unngikk hun alt samkvem med gudene, og all natur visnet på grunn av hennes vrede. Hun ble så forsonet med Olympen og fikk beholde datteren hos seg 2/3 av året, og alt ble igjen glede og velstand.

Eleusis, sør for Aten, var sentrum for Demeter-kulten. Herfra sendte hun ut Triptolemos, som utbredte korndyrkingen i alle land som en slags Demeters apostel. Myten om henne er ledemotivet i de eleusinske mysterier der naturens død og liv symboliserte menneskets skjebne.

Berømte kunstnere, som Feidias, fremstilte Demeter. Demeter fra Knidos, nå i British Museum i London, er et særlig fremtredende gresk originalarbeid i marmor fra ca. 340–320 f.Kr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.