Norges Forsvarsforening

Foreningens formål er å holde forsvarsviljen levende i folket, som grunnlag for et sterkt militært forsvar og sivil beredskap. En vesentlig del av virksomheten består av informasjon, særlig gjennom foredrag, konferanser, nettsider og Nett-TV, samt utgivelse av magasinet Norges Forsvar. Informasjonsvirksomheten er rettet mot offentligheten. Samtidig er foreningen en aktør i den forsvarspolitiske debatt, med kontakt også opp mot politiske myndigheter.

Forsvarsforeningen ga tidligere ut medlemsbladene Norges Vern og Forsvarsvennen. Allerede i 1893 utga Kristiania-foreningen Værg dit Land. Den første publikasjon utgitt av landsforeningen, Norsk Militær-Tidende, utkom første gang i 1885, altså forut for den formelle stiftelsen av organisasjonen.

Sekretariatet holder til på Majorstua i Oslo, i et bygg testamentert til foreningen av dens tidligere generalsekretær, kaptein Rolf Graff, i 1945. President siden 2015 er Lars Myraune. Antall medlemmer i 2021 er rundt 4500.

Foreningen ble stiftet 22. mai 1886, gjennom opprettelsen av Kristiania Krets av Norges Forsvarsforening. Opplysningsvirksomheten var allerede fra starten en bærende aktivitet. Tanken om en uavhengig forening var forankret i militære og forsvarspolitiske kretser, med tverrpolitisk støtte. NFF har holdt på sin partipolitisk uavhengige linje, men har alltid deltatt i den forsvarspolitiske debatt.

NFF har fra tidligste år hatt en rekke militære ledere som generalsekretær eller president. Generalmajor Haakon Ditlev Lowzow var foreningens første generalsekretær (1886–1890); etterfulgt av admiral Christian Sparre (1890–1893) og generalmajor Hans Vilhelm Keilhau (1893–1895). Sistnevnte var også blant forenings stiftere. Overbibliotekar Axel Charlot Drolsum var foreningens president fra 1889–1915, da han ble etterfulgt av professor Fridtjof Nansen, som satt til sin død i 1930.

Både i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905 og etter første verdenskrig var Norges forsvarsforening engasjert i pengeinnsamlinger for å styrke det norske forsvaret. Innsamlede midler ble blant annet brukt til bygging av festningsanlegg, og anskaffelse av marinefartøyer og artilleri, med videre. Blant anskaffelse hørte de nye kanonene på Oscarsborg festning og forsvarsverkene på Håøya, vis-a-vis Oscarsborg.

I mellomkrigstida engasjerte foreningen seg i frivillig militær opplæring, særlig av ungdom, så vel som i håndtering av gassangrep, inklusive ved opplæring i førstehjelp. Foreningen engasjerte seg også i å styrke luftvernet. Den militære opplæringen var politisk omstridt, men ble underlagt statlig kontroll. Kontroversielt i enkelte kretser var også det formaliserte samarbeidet med den høyreorienterte organisasjonen Leidangen. Forsvarsforeningen hadde da lenge samarbeidet med Det frivillige Skyttervesen, også om våpenopplæring.

• Forsvaret
• Forsvarssektoren

• Norges Forsvarsforening

• Ellingsen, Ellmann m.fl., red.: Forsvarssak er fredssak : 1886-1986 – Norges forsvarsforening 100 år, 1986