FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, ØSK, er en konvensjon vedtatt av FNs generalforsamling 16. desember 1966. Gjennom konvensjonen ble en rekke av rettighetene i FNs verdenserklæring om menneskerettighetene fra 1948 gjort forpliktende for konvensjonspartene. Konvensjonen er gjort til del av norsk rett gjennom menneskerettsloven

Konvensjonen inneholder et bredt spekter av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Den omhandler blant annet retten til arbeid, retten til sosial trygghet, retten til en tilfredsstillende (på engelsk «adequate») levestandard (som blant annet omfatter mat, bolig og vann), retten til helse, retten til kultur og retten til utdanning.

Konvensjonens rettigheter skal ivaretas uten at det finner sted diskriminering av noe slag «på grunn av rase, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller status for øvrig.» Dette følger av ØSK artikkel 2 nr. 2. I artikkel 3 slås det fast at konvensjonspartene «forplikter seg til å sikre menn og kvinner lik rett til å nyte alle de økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som er fastsatt i denne konvensjon.»

Ulike menneskerettigheter henger tett sammen med hverandre. De økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er ofte viktige forutsetninger for at mennesker skal kunne realisere sine øvrige menneskerettigheter. For eksempel er utdanning, som er regulert i ØSK-konvensjonen, ofte en forutsetning for at mennesker skal kunne danne seg opp en mening om samfunnet og derigjennom kunne nyte godt av retten til å stemme fritt ved valg, som er en politisk rettighet.  

Det er etablert en egen FN-komité – ØSK-komiteen – som følger med på at statene oppfyller sine forpliktelser etter konvensjonen. Komiteen består av 18 uavhengige eksperter. Komiteens overvåking skjer i hovedsak på følgende måter:

  • Statene sender jevnlig inn statsrapporter om hvordan konvensjonen overholdes. ØSK-komiteen behandler disse og gir uttrykk for sitt syn på tilstanden i det enkelte land i såkalte «konkluderende observasjoner».  

  • Komiteen utarbeider såkalte «generelle kommentarer» om hvordan de ulike bestemmelsene i konvensjonen skal forstås.

  • Komiteen kan i noen tilfeller uttale seg om konvensjonen er brutt i enkeltsaker. Dette forutsetter at et land har blitt part til tilleggsprotokollen.

ØSK-konvensjonen har bred tilslutning. Per august 2017 er 165 av FNs totalt 193 medlemsland parter til konvensjonen. Norge ble part til ØSK-konvensjonen 13. september 1972.

I 2008 ble det vedtatt en tilleggsprotokoll til konvensjonen. På engelsk omtales denne som Optional protocol to the International Covenant on Economic, Social and Cultural Rights, og i kortform henvises den til som CESCR-OP. Tilleggsprotokollen gir ØSK-komiteen kompetanse til å uttale seg om hvorvidt det har funnet sted brudd på konvensjonen i enkelttilfeller. Tilleggsprotokollen trådte i kraft 5. mai 2013. Per august 2017 har 22 land blitt parter til tilleggsprotokollen. Norge er ikke blant disse. Spørsmålet om hvorvidt Norge skal slutte seg til ordningen om individklageadgang har vært omdiskutert. Solberg-regjeringen konkluderte høsten 2016 med at Norge ikke skulle slutte seg til individklageordningen under ØSK, se stortingsmelding nr. 39 (2015-2016). Det ble konkludert med at Norge heller ikke skulle slutte seg til individklageordningene under FNs Barnekonvensjon og FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

ØSK-konvensjonen er innarbeidet gjennom menneskerettsloven og dermed gjort til en del av norsk rett. Den er omfattet av denne lovens § 2 om forrang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.