brannfarlige varer

Brannfarlige varer eller stoffer er varer og stoffer som er særskilt lett antennelige, som forbrenner spesielt raskt eller som medfører en svært rask eller voldsom brannutvikling.

Regulering

Lovregulering for behandling, oppbevaring, transport, lasting og lossing av brannfarlige varer har eksistert i Norge siden 1850-tallet. Den voksende industrialiseringen den gangen var antagelig en hovedårsak til dette. Regelverket i Norge er opp gjennom årene blitt stadig mer omfattende, og i større og større grad tilpasset regelverk i andre land.

I dag reguleres håndteringen av brannfarlige varer gjennom Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen av 2009, som innholdsmessig følger FNs Globally Harmonized System of Classification and Labelling of Chemicals, forkortet til GHS. Dette er et system for klassifisering og merking av kjemikalier, og GHS henviser til FNs prøvingsmetoder for fysiske og kjemiske egenskaper (Recommendations on the Transport of Dangerous Goods, Manual of Tests and Criteria).

Inndeling

GHS deler brannfarlige varer inn i flere grupper. Disse er de mest vanlige:

  • brannfarlig fast stoff
  • brannfarlig aerosolbeholder
  • brannfarlig gass
  • brannfarlig væske
  • diesel og fyringsoljer

I tillegg til disse finnes disse stoffene som regnes som brannfarlige varer: oppvarmet brannfarlig flytende stoff, stoffer som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann, selvantennende stoffer, selvopphetende stoffer, selvreaktive stoffer, organisk peroksid og oksiderende stoffer.

Brannfarlig stoff

Brannfarlig stoff er en samlebetegnelse. I brannvernloven av 2002 er dette definert som fast, flytende eller gassformig stoff, stoffblanding, samt stoff som forekommer i kombinasjoner av slike tilstander, som i kraft av sitt flammepunkt, kontakt med andre stoffer, trykk, temperatur eller andre kjemiske egenskaper representerer en fare for brann.

Brannfarlig fast stoff

Brannfarlig fast stoff er pulver, (metall)spon, granulat, pastaformig eller lignende fast stoff, som har meget rask forbrenning.

Brannfarlig fast stoff deles inn i to kategorier etter hvor fort de forbrenner ved en standard prøvemetode.

Brannfarlig aerosolbeholder

Brannfarlig areosolbeholder er en beholder som inneholder mer enn én prosent brannfarlig gass, eller den inneholder gass som ved forbrenning avgir mer varme (energi) enn 20 kJ/g.

Brannfarlig gass

Brannfarlig gass er gass som er brennbar, og som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa.

Eksplosjonsområdet til en brennbar gass er mellom gassens nedre og øvre eksplosjonsgrense. Nedre eksplosjonsgrense er den minste innblandingen av den brennbare gassen i luft som kan gi antennelse med en gnist eller liten flamme. Innblanding ned mot nedre eksplosjonsgrense kalles ofte for mager blanding.

Øvre eksplosjonsgrense er den maksimale innblandingen av den brennbare gassen i luft som kan gi antennelse med en gnist eller liten flamme. Innblanding opp mot øvre eksplosjonsgrense kalles ofte for fet blanding.

Normalt atmosfæres trykk er 101,3 kPa ved 0 °C.

Brannfarlige gasser deles inn i to kategorier:

  1. Kategori 1: gass som ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa enten a) kan antennes i en blanding på 13 % eller mindre med luft, eller b) har et eksplosjonsområde i luft på minst 12 % uavhengig av nedre eksplosjonsgrense
  2. Kategori 2: gass som har et eksplosjonsområde i luft ved 20 °C og standard trykk på 101,3 kPa og som ikke er en brannfarlig gass i kategori 1

Eksempler på brannfarlige gasser:

  • Acetylen, som har eksplosjonsområde mellom 2,3 og 82 prosent. På grunn av det store spennet i eksplosjonsområde regnes acetylen som særlig farlig
  • Propan og butan, som har eksplosjonsområde fra 2,1 prosent og opp mot 10 prosent
  • karbonmonoksid (CO, tidligere kalt kullos), som blant annet finnes i røyk fra ordinære branner, har eksplosjonsområde ved normal temperatur mellom 12 og 74 prosent

Brannfarlig væske

Brannfarlig væske er brennbar væske med flammepunkt lavere eller lik 60 °C.

Flammepunkt er den laveste temperatur der et materiale eller produkt avgir tilstrekkelig brennbar gass til å kunne antennes momentant med en liten flamme (ved angitte prøvingsbetingelser).

Brannfarlige væsker deles inn i tre kategorier:

  1. Kategori 1: væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt < 35 °C
  2. Kategori 2: væske med flammepunkt < 23 °C og kokepunkt > 35 °C
  3. Kategori 3: væske med flammepunkt ≥ 23 °C og ≤ 60 °C

Som grenseverdi mellom det som regnes som brannfarlig væske kategori 1 og 2, kategori 3, valgt 23 °C, som er omtrentlig innetemperatur. Det betyr at brannfarlige væsker kategori 1 og 2 ikke trenger noen oppvarming for å kunne antenne ved normal innetemperatur, mens kategori 3 krever oppvarming før de kan antenne.

Eksempler på brannfarlige væsker er:

  • Kategori 1: bensin (flammepunkt lavere enn minus 38 °C, kokepunkt fra 25 °C)
  • Kategori 2: ren alkohol (flammepunkt cirka 10 °C, kokepunkt 78 °C)
  • Kategori 3: white spirit (flammepunkt 31 °C, kokepunkt ca. 130 °C), flytende parafin (flammepunkt cirka 35 °C, kokepunkt mellom 150 og 250 °C)

Tennvæsker har i dag vanligvis et flammepunkt litt høyere enn 60 °C, slik at de fleste tennvæsker ikke regnes som brannfarlig væske.

I tillegg til disse kategoriene regnes i Norge diesel og fyringsoljer med flammepunkt mellom 60 °C og 100 °C som brannfarlig væske. Det samme gjelder oppvarmet farlig flytende stoff, som er varmet opp til temperatur lik eller høyere enn dets flammepunkt.

Brannfarlig væske – gamle betegnelser

I tidligere norske forskrifter ble brannfarlig væsker delt inn i disse tre klassene:

  • Klasse A: væske med flammepunkt høyst +23 °C
  • Klasse B: væsker med flammepunkt over +23 °C, men ikke over +55 °C
  • Klasse C: motorbrensel og fyringsolje med flammepunkt over +55 °C, samt de væskene som Kongen, senere Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap bestemmer skal regnes som brannfarlig vare

Andre brannfarlige varer

Stoff som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann

Stoffer som utvikler brannfarlig gass i kontakt med vann er delt inn i tre kategorier:

  1. Kategori 1: stoff som i kontakt med vann avgir gass som spontant antenner, eller som utvikler 10 liter eller mer gass per kg av stoffet per minutt
  2. Kategori 2: stoff som i kontakt med vann utvikler 20 liter eller mer gass per kg av stoffet per time
  3. Kategori 3: stoff som i kontakt med vann utvikler 1 liter eller mer, men mindre enn 20 liter, gass per kg av stoffet per time.

Selvantennende væske

Selvantennende væske er væske som i kontakt med luft selvantenner innen fem minutter, eller som antenner eller forkuller et filterpapir enn fem minutter.

Selvantennende fast stoff

Selvantennende fast stoff er stoff som i kontakt med luft selvantenner innen fem minutter.

Selvopphetende stoffer

Selvopphetende stoffer er delt inn i to kategorier

  1. Kategori 1: fast stoff som ved reaksjon med luft får en sterk temperaturøkning, men ikke antennelse av stoffet uten at det er tilført energi (varme)
  2. Kategori 2: det samme som kategori 1, men får samme reaksjon først når det er i store mengder

Selvreaktive stoffer

Selvreaktivt stoff er stoff som er termisk ustabilt, og som derved kan få en kraftig eksoterm dekomponerning (en form for forbrenning) selv teten oksygentilførsel (lufttilførsel).

Organisk peroksid

Organisk peroksider kan regnes som brannfarlig vare når de kan være ustabile.

Oksiderende stoffer deles inn i tre kategorier væsker og tre kategorier faste stoffer. Felles for dem er at de kan forårsake eller bidra til forbrenning av andre stoffer. Dette skjer ved at de oksiderende stoffene avgir oksygen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg