nuklide

Artikkelstart

En nuklide er et atom med et bestemt antall protoner og nøytroner i atomkjernen.

Faktaboks

Uttale
nuklˈide
Etymologi

av nukleo-

Alle nuklider med samme protontall, det vil si med samme atomnummer, hører til samme grunnstoff. Nuklider med samme antall protoner, men forskjellig antall nøytroner, er ulike isotoper av det samme grunnstoffet. Slike isotoper kan være stabile eller radioaktive avhengig av antall nøytroner i kjernen.

Summen av protoner og nøytroner er nuklidens massetall.

Symboler

Figur 1. Vanlig notasjon av nuklider

Det er vanlig å bruke symbolet A for massetallet, Z for antall protoner og N for antall nøytroner. Det vil si at A = Z + N. Vanlig notasjon for nuklider er angitt i Figur 1. Merk plasseringen av symbolene.

En nuklide er entydig definert når én av følgende kombinasjoner er angitt:

  1. Grunnstoffets kjemiske symbol og massetallet A
  2. Grunnstoffets kjemiske symbol og nøytrontallet N
  3. Protontallet Z og massetallet A
  4. Protontallet Z og nøytrontallet N
  5. Massetallet A og nøytrontallet N

Som oftest brukes kombinasjonen i punkt 1 ovenfor.

Eksempler

Hydrogen, med kjemisk symbol H, er det letteste grunnstoffet vi har. Hydrogen har tre isotoper. To av dem er stabile med ingen eller ett nøytron i kjernen, og én er radioaktiv med to nøytroner i kjernen. Basert på den vedtatte notasjonen i Figur 1 kan vi da angi de stabile isotopene som 1H (Z=1,N=0 og dermed blir A=1) og 2H (Z=1, N=1 og dermed blir A=2). 2H kalles også deuterium og kan alternativt betegnes med symbolet D. Den radioaktive isotopen betegnes som 3H (Z=1, N=2 og dermed blir A=3). 3H kalles også tritium og kan alternativt betegnes med symbolet T.

Karbon, med kjemisk symbol C, og protontall Z=6, har 15 kjente isotoper. Bare to er stabile. Alle andre er radioaktive med ulike halveringstider. De stabile er 12C (Z=6, N=6 og dermed blir A=12) og 13C (Z=6, N=7 og dermed blir A=13). To andre kjente og anvendbare radioaktive isotoper av karbon er 11C med halveringstid 20,36 minutter og 14C med halveringstid 5730 år. Den første brukes for PET-studier innen nukleærmedisin og den andre brukes til å datere gammelt (inntil 50 000 år) karbonholdig materiale.

Nuklidekartet

Figur 2. Utsnitt av nuklidekartet for lette grunnstoffer

Figur 2 viser et utsnitt av nuklidekartet for de letteste grunnstoffene. I denne figuren representerer hver enkelt rute en nuklide. Nuklidene som ligger på en horisontal rekke er isotoper.

Isomere nuklider

Det bør her nevnes at i noen tilfeller må vi i nuklidebetegnelsen også ta hensyn til at noen nuklider kan eksiteres til energinivåer med halveringstider som er lett målbare. De vil da betraktes som varianter av nukliden og kalles gjerne isomere nuklider. Verken protontallet Z eller nøytrontallet N (og derfor heller ikke massetallet A) endrer seg ved en slik eksitasjon. For eksempel har gull bare én stabil nuklide, 197Au, men den kan eksiteres til en isomertilstand med halveringstid 7,73 sekunder, og da er betegnelsen 197mAu der m står for metastabil. Når vi har tilstedeværelse av metastabile tilstander, betegnes ofte grunntilstanden med g, for eksempel 197gAu

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg