nuklide

Det er vanlig å bruke symbolet A for massetallet, Z for antall protoner og N for antall nøytroner. Det vil si at A = Z + N. Vanlig notasjon for nuklider er angitt i Figur 1. Merk plasseringen av symbolene.

En nuklide er entydig definert når én av følgende kombinasjoner er angitt:

1. Grunnstoffets kjemiske symbol og massetallet A
2. Grunnstoffets kjemiske symbol og nøytrontallet N
3. Protontallet Z og massetallet A
4. Protontallet Z og nøytrontallet N
5. Massetallet A og nøytrontallet N

Som oftest brukes kombinasjonen i punkt 1 ovenfor.

Hydrogen, med kjemisk symbol H, er det letteste grunnstoffet vi har. Hydrogen har tre isotoper. To av dem er stabile med ingen eller ett nøytron i kjernen, og én er radioaktiv med to nøytroner i kjernen. Basert på den vedtatte notasjonen i Figur 1 kan vi da angi de stabile isotopene som ¹H (Z=1,N=0 og dermed blir A=1) og ²H (Z=1, N=1 og dermed blir A=2). ²H kalles også deuterium og kan alternativt betegnes med symbolet D. Den radioaktive isotopen betegnes som ³H (Z=1, N=2 og dermed blir A=3). ³H kalles også tritium og kan alternativt betegnes med symbolet T.

Karbon, med kjemisk symbol C, og protontall Z=6, har 15 kjente isotoper. Bare to er stabile. Alle andre er radioaktive med ulike halveringstider. De stabile er ¹²C (Z=6, N=6 og dermed blir A=12) og ¹³C (Z=6, N=7 og dermed blir A=13). To andre kjente og anvendbare radioaktive isotoper av karbon er ¹¹C med halveringstid 20,36 minutter og ¹⁴C med halveringstid 5730 år. Den første brukes for PET-studier innen nukleærmedisin og den andre brukes til å datere gammelt (inntil 50 000 år) karbonholdig materiale.

Figur 2 viser et utsnitt av nuklidekartet for de letteste grunnstoffene. I denne figuren representerer hver enkelt rute en nuklide. Nuklidene som ligger på en horisontal rekke er isotoper.

Det bør her nevnes at i noen tilfeller må vi i nuklidebetegnelsen også ta hensyn til at noen nuklider kan eksiteres til energinivåer med halveringstider som er lett målbare. De vil da betraktes som varianter av nukliden og kalles gjerne isomere nuklider. Verken protontallet Z eller nøytrontallet N (og derfor heller ikke massetallet A) endrer seg ved en slik eksitasjon. For eksempel har gull bare én stabil nuklide, ¹⁹⁷Au, men den kan eksiteres til en isomertilstand med halveringstid 7,73 sekunder, og da er betegnelsen ^197mAu der m står for metastabil. Når vi har tilstedeværelse av metastabile tilstander, betegnes ofte grunntilstanden med g, for eksempel ^197gAu

• grunnstoff
• isotop
• massetallet