Jean Frédéric Joliot, fransk fysiker, gift med I. Joliot-Curie. Han tok aldri offisielt navnet Curie som tillegg til sitt eget, men artikler som han skrev sammen med sin hustru ble ofte signert med I. og F. Joliot-Curie, og han ble etter hvert mest kjent og omtalt under dette navnet. Han var professor ved Collège de France 1937–56 og etterfulgte så sin hustru i det professorat som begge hennes foreldre tidligere hadde hatt ved Sorbonne.

Joliot ble i 1924 assistent for M. Curie og gift med hennes datter 1926. Sammen fortsatte det unge ekteparet Marie Curies studier av radioaktivitet og gjorde i 1932 oppdagelser som ledet til J. Chadwicks påvisning av nøytronet. De påviste (1933) annihilasjon av positronet og dannelse av elektron–positron-par ved absorpsjon av gammastråling. I 1934 påviste de kunstig radioaktivitet og fikk for denne oppdagelsen Nobelprisen i kjemi for 1935. I sin nobelpristale omtalte Joliot, antagelig som den første i historien, muligheten for kjedereaksjoner mellom atomkjerner som en fremtidig energikilde. Hans forskning var fra da av rettet mot dette området. Han var en av de første som i 1939 bekreftet O. Hahns og F. Strassmanns oppdagelse av fisjon. Han innså hvorledes prosessen kunne utnyttes for energiproduksjon, påviste kjedereaksjon i uran og tok i 1939 sammen med sine medarbeidere ut 5 patenter for konstruksjon og anvendelser av kjernereaktorer. Joliots prinsipp for kjernereaktorer innbefattet bruk av uran som brensel og tungt vann som bremsemiddel for nøytroner. Han foranlediget at Frankrike i mars 1940 kjøpte 200 kg tungt vann produsert av Norsk Hydro på Rjukan. Etter den tyske invasjonen av Frankrike sørget han for å få beholdningen videre til Storbritannia.

Joliot ble 1945 utnevnt av C. de Gaulle til leder av Kommissariatet for atomenergi, men ble fjernet fra stillingen 1950 av politiske grunner. Han hadde da lagt grunnlaget for Frankrikes engasjement i utvikling av kjerneenergi bl.a. ved å organisere senteret for kjernestudier i Saclay, men han motsatte seg alle planer om bygging av kjernevåpen.

Joliot var i årene etter krigen sterkt opptatt av fredsarbeid. Han deltok i organisasjonen av World Federation of Scientific Workers, og var formann 1946–57. I 1951 tildelt Lenins fredspris, og samme år første president for Verdens fredsråd. Æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. mai 2010 skrev Bjørn Pedersen

Som John Desmond Bernal var Joliot en aktiv kommunist og fikk Stalins - ikke Lenins- fredspris.

Bjørn Pedersen

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.