Faktaboks

Jean Frédéric Joliot

Frédéric Joliot-Curi

Uttale
ʒåliˈå
Født
1900
Død
1958
Jean Frédéric Joliot
Av /Nobelstiftelsen 𝒲.

Jean Frédéric Joliot var en fransk fysiker, gift med Irène Joliot-Curie. Han tok aldri offisielt navnet Curie som tillegg til sitt eget, men artikler som han skreiv sammen med kona si ble ofte signert med I. og F. Joliot-Curie, og han ble etter hvert mest kjent og omtalt under dette navnet. Han var professor ved Collège de France 1937–56 og han etterfølgte så kona si i det professoratet som begge foreldra hennes tidligere hadde hatt ved Sorbonne.

Joliot ble i 1924 assistent for Marie Curie. Han giftet seg med hennes datter Irène Curie i 1926. Sammen fortsatte det unge ekteparet Marie Curies studier av radioaktivitet og gjorde i 1932 oppdagelser som leda til James Chadwicks påvisning av nøytronet. De påviste i 1933 annihilasjon av positronet og dannelse av elektron–positron-par ved absorpsjon av gammastråling. I 1934 påviste de kunstig radioaktivitet og fikk Nobelprisen i kjemi for denne oppdaginga i 1935. I sin nobelpristale omtalte Joliot, antakelig som den første i historia, muligheten for kjedereaksjoner mellom atomkjerner som en framtidig energikilde. Hans forskning var fra da av retta mot dette området. Han var en av de første som i 1939 bekrefta Otto Hahns og Fritz Strassmanns oppdaging av fisjon. Han innså hvordan prosessen kunne utnyttes for energiproduksjon, påviste kjedereaksjon i uran og tok i 1939 sammen med sine medarbeidere ut fem patenter for konstruksjon og anvendelser av kjernereaktorer. Joliots prinsipp for kjernereaktorer omfatta bruk av uran som brensel og tungtvann som bremsemiddel for nøytroner. Arbeidet hans førte til at Frankrike i mars 1940 kjøpte 200 kg tungtvann produsert av Norsk Hydro på Rjukan. Etter den tyske invasjonen av Frankrike sørga han for å få denne beholdninga videre til Storbritannia.

Joliot ble i 1945 utnevnt av Charles de Gaulle til leder av Kommissariatet for atomenergi, men ble fjerna fra stillinga i 1950 av politiske grunner. Han hadde da lagt grunnlaget for Frankrikes engasjement i utvikling av kjerneenergi blant annet ved å organisere senteret for kjernestudier i Saclay, men han motsatte seg alle planer om bygging av kjernevåpen.

Joliot var i åra etter andre verdenskrig sterkt opptatt av fredsarbeid. Han deltok i organisasjonen av World Federation of Scientific Workers, og var formann i 1946–57. I 1951 fikk han Lenins fredspris, og samme år første president for Verdens fredsråd. Han ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i 1946.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Bjørn Pedersen

Som John Desmond Bernal var Joliot en aktiv kommunist og fikk Stalins - ikke Lenins- fredspris.Bjørn Pedersen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg