Åndsdåp, eller «dåp med Den hellige ånd», et begrep i visse vekkelsesbevegelser, særlig hos pinsevenner og andre karismatikere. Uttrykket er hentet fra Det nye testamente, som taler om dåp «med hellig ånd og ild» (Matt 3,11; Luk 3,16) eller «med hellig ånd» (Mark 1,8; Joh 1,33; Apg 1,5; 11,16). Thomas Aquinas skjelner mellom «vannets dåp» (kirkens dåpssakrament), «blodets dåp» (martyriet) og åndsdåp, som består i at «hjertet av Den hellige ånd beveges til å tro og å elske Gud og til å angre syndene»; unntaksvis kan denne dåp tre i stedet for dåpssakramentet (eks.: røveren på korset).

Hos kvekerne ble denne «dåp» den egentlige og eneste dåp. I den metodistiske vekkelse på 1700-tallet ble åndsdåp identifisert med den overveldende følelse av lykke som ledsager den brå omvendelse. I amerikanske vekkelsesbevegelser ble ideen om åndsdåp som en særlig opplevelse, atskilt fra dåpen, forkynt i siste halvdel av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet tok pinsebevegelsen opp denne forkynnelsen og intensiverte den. Pinsevennene lærer at åndsdåp er en normal erfaring for alle kristne og at den ytrer seg ved tungetale. Åndsdåpsopplevelsen tenkes å formidle åndelig kraft og nådegaver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.