åndsdåp

Åndsdåp, eller «dåp med Den hellige ånd» er et begrep i noen vekkelsesbevegelser, særlig i pinsebevegelsen og andre karismatiske retninger, og betegner en sterk opplevelse av Den hellige ånd, gjerne kjennetegnet av tungetale.

Bakgrunn

Uttrykket er hentet fra Det nye testamentet, der det står om dåp «med hellig ånd og ild» (Matteusevangeliet 3,11 og Lukasevangeliet 3,16) eller «med hellig ånd» (Markusevangeliet 1,8, Johannesevangeliet 1,33 og Apostlenes gjerninger 1,5 og 11,16).

Teologen og filosofen Thomas Aquinas skjelner mellom «vannets dåp» (kirkens dåpssakrament), «blodets dåp» (martyriet) og åndsdåp, som består i at «hjertet av Den hellige ånd beveges til å tro og å elske Gud og til å angre syndene». Unntaksvis kan åndsdåpen tre i stedet for dåpssakramentet (for eksempel røveren på korset).

Betydning

Hos kvekerne ble åndsdåpen den egentlige og eneste dåpen. I den metodistiske vekkelsen på 1700-tallet ble åndsdåp identifisert med den overveldende følelse av lykke som ledsager en brå omvendelse.

I amerikanske vekkelsesbevegelser ble ideen om åndsdåp som en særlig opplevelse, atskilt fra dåpen, forkynt i siste halvdel av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet tok pinsebevegelsen opp denne forkynnelsen og intensiverte den. Pinsevennene lærer at åndsdåp er en normal erfaring for alle kristne og at den ytrer seg ved tungetale. Åndsdåpsopplevelsen tenkes å formidle åndelig kraft og nådegaver.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg