åndsdåp, eller «dåp med Den hellige ånd», et begrep i visse vekkelsesbevegelser, særlig hos pinsevenner og andre karismatikere. Uttrykket er hentet fra Det nye testamente, som taler om dåp «med hellig ånd og ild» (Matt 3,11; Luk 3,16) eller «med hellig ånd» (Mark 1,8; Joh 1,33; Apg 1,5; 11,16). Thomas Aquinas skjelner mellom «vannets dåp» (kirkens dåpssakrament), «blodets dåp» (martyriet) og åndsdåp, som består i at «hjertet av Den hellige ånd beveges til å tro og å elske Gud og til å angre syndene»; unntaksvis kan denne dåp tre i stedet for dåpssakramentet (eks.: røveren på korset).

Hos kvekerne ble denne «dåp» den egentlige og eneste dåp. I den metodistiske vekkelse på 1700-tallet ble åndsdåp identifisert med den overveldende følelse av lykke som ledsager den brå omvendelse. I amerikanske vekkelsesbevegelser ble ideen om åndsdåp som en særlig opplevelse, atskilt fra dåpen, forkynt i siste halvdel av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet tok pinsebevegelsen opp denne forkynnelsen og intensiverte den. Pinsevennene lærer at åndsdåp er en normal erfaring for alle kristne og at den ytrer seg ved tungetale. Åndsdåpsopplevelsen tenkes å formidle åndelig kraft og nådegaver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.