Åndsdåp, eller «dåp med Den hellige ånd» er et begrep i noen vekkelsesbevegelser, særlig i pinsebevegelsen og andre karismatiske retninger, og betegner en sterk opplevelse av Den hellige ånd, gjerne kjennetegnet av tungetale.
åndsdåp
Bakgrunn
Uttrykket er hentet fra Det nye testamentet, der det står om dåp «med hellig ånd og ild» (Matteusevangeliet kapittel 3, vers 11 og Lukasevangeliet kapittel 3, vers 16) eller «med hellig ånd» (Markusevangeliet kapittel 1, vers 8, Johannesevangeliet kapittel 1, vers 33 og Apostlenes gjerninger kapittel 1, vers 5 og kapittel 11, vers 16).
Teologen og filosofen Thomas Aquinas skjelner mellom «vannets dåp» (kirkens dåpssakrament), «blodets dåp» (martyriet) og åndsdåp, som består i at «hjertet av Den hellige ånd beveges til å tro og å elske Gud og til å angre syndene». Unntaksvis kan åndsdåpen tre i stedet for dåpssakramentet (for eksempel røveren på korset).
Betydning
Hos kvekerne ble åndsdåpen den egentlige og eneste dåpen. I den metodistiske vekkelsen på 1700-tallet ble åndsdåp identifisert med den overveldende følelse av lykke som ledsager en brå omvendelse.
I amerikanske vekkelsesbevegelser ble ideen om åndsdåp som en særlig opplevelse, atskilt fra dåpen, forkynt i siste halvdel av 1800-tallet. Fra begynnelsen av 1900-tallet tok pinsebevegelsen opp denne forkynnelsen og intensiverte den. Pinsevennene lærer at åndsdåp er en normal erfaring for alle kristne og at den ytrer seg ved tungetale. Åndsdåpsopplevelsen tenkes å formidle åndelig kraft og nådegaver.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.