Det kalles seksuell dimorfisme, eller kjønnsdimorfisme,  når hunner og hanner tilhørende samme art varierer i en eller flere egenskaper som ikke er organer knyttet direkte til reproduksjon.

Seksuell dimorfisme er som oftest et resultat av seksuell seleksjon.

Seksuell dimorfisme oppstår når forskjellige egenskaper favoriseres evolusjonært i de to kjønnene. Grunnen til at ulike egenskaper kan favoriseres i de to kjønnene skyldes at hanner og hunner kan ha forskjellige strategier for å øke sin fitness: En egenskap som naturlig utvalg favoriseres hos hanner trenger ikke å selekteres positivt for hos hunner.

Seksuell dimorfisme er et vanlig fenomen i mange pattedyr, fugler, insekter og mange planter.

Hos dyr er de vanligste formene for seksuell dimorfisme forskjeller i kroppsstørrelse og at kjønnene har ulike farger.

Et eksempel på en seksuell dimorfisme hos oss mennesker er at menn i gjennomsnitt er høyere er kvinner. Det er svært vanlig at hanner har større kropp enn hunner hos mange arter pattedyr, noe som henger sammen med at hanner ofte kjemper fysisk seg imellom om tilgang til hunner (se seksuell seleksjon).

Mange hanngorillaer forsøker å danne seg et harem med hunner, noe som innebærer å måtte fysisk nedkjempe andre hanner. Hanngorillaer veier omtrent dobbelt så mye som hunngorillaer.

Hos fugler har de to kjønnene svært ofte forskjellige farger på fjærdrakten. Stokkand er et eksempel på en art der kjønnene har store forskjeller i fjærdrakten sin.

Forskjellige farger hos kjønnene er også en type seksuell dimorfisme som ofte forekommer blant insekter. For eksempel har hanner og hunner av arten aurorasommerfugl tydelig forskjellige farger på oversiden og undersiden av vingene sine.

Ornamenter, som gevir hos hanner av hjortedyr og ”horn” hos mange hannbiller, er også eksempler på seksuelt dimorfe trekk. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.