Jesusbønnen, en enkel bønn som er utbredt i den ortodokse kirke, blant annet i hesykasmen. Bønnen lyder slik: «Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarme deg (over meg en synder)».

Jesusbønnen skal gjentas for eksempel over en bestemt tidslengde, et bestemt antall ganger eller i perioder i løpet av en dag mens en utfører vanlig hverdagslig arbeid. Målet for den troende er at bønnen til slutt integreres med pust og hjerteslag, og at en oppnår indre stillhet. Mange ortodokse bruker en type armbånd eller bønnereip med knuter som hjelp. Knutene er da laget av ullgarn slik at de ikke lager lyd ved bruk. Bønnens lydløse enkelthet gjør det også mulig å gjenta den nærmest uansett hvor en befinner seg.

For ortodokse oppsummerer Jesusbønnen den holdningen de mener mennesket bør ha til Gud. Den bekrefter troen på treenigheten og inkarnasjonen, og den uttrykker menneskets lengten etter Guds nåde. Jesusbønnen kan brukes av nybegynnere, men den kan også, i følge ortodokse, føre den troende frem til de dypeste mysteriene i det kontemplative livet.

Jesusbønnen har fått økt utbredelse, og den har også fått et visst innpass blant ikke-ortodokse kristne.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

15. desember 2016 skrev Hallgeir Elstad

Hei igjen,

takk for bidrag. Ser imidlertid ikke behov for Jesusbønnen som eget oppslagsord, bør snarere inngå i artikkelen om Den ortodokse kirke.

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.