Hamar–Grundsetbanen

Hamar–Grundsetbanen er den sørligste delen av Rørosbanen. Den ble vedtatt av Stortinget i september 1857 sammen med to andre strekninger; Kongsvingerbanen og banen TrondheimStøren. Disse tre er Norges første jernbaner med staten som hovedeier.

Faktaboks

Også kjent som

Hedemarksbanen

Det var de positive resultater og erfaringer med Hovedbanen fra 1854 som nå førte til ønsker og krav om jernbaner fra andre steder i landet. I hovedsak var begrunnelsene å bedre mulighetene for landdistriktene å nå fram til bymarkedene med varer fra jord- og skogbruk. Hamar–Grundsetbanen skulle gi god forbindelse til Mjøsa og skipsrutene der og dermed videre til hovedstadsområdet.

Utbygging

Byggingen av banen startet høsten 1858, og det var ingen større tekniske komplikasjoner forbundet med anlegget. Den ble bygget med smalspor som den første norske jernbanen. Høsten 1861 ble den åpnet for midlertidig trafikk mellom Hamar og Elverum/Grundset, mens vanlig drift og høytidelig åpning skjedde 23. juni 1862. Dermed var Norges første statsbane en realitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg