Ranafylke var i vikingtiden og middelalderen et norsk fylke som omfattet kystområdet mellom Svinesund i Østfold og utløpet av Götaelven, altså det nåværende svenske landskapet Bohuslän. Ranafylke var en del av det historiske landskapet Viken, kystområdene rundt Oslofjorden og Skagerrak.

Fylket nevnes hos den gotiske historikeren Jordanes og i Snorre Sturlassons kongesagaer. Snorre nevner småkongen Erik Emundsson, eller Anundson som hersker over området. Han skal ha blitt nedkjempet av Harald Hårfagre.

Da landet på 1100-tallet ble inndelt i sysler, ble Ranafylke delt i to sysler, Elvesyssel i sør (oppkalt etter Götaelven) og Ranrikesysla i nord. Etter at Båhus slott ble bygget på slutten av 1200-tallet, ble de to syslene slått sammen til slottslenet Båhuslen. Etter hvert gikk betegnelsen Viken over til å bli brukt om den nordre delen av dette lenet.

I geistlig sammenheng tilhørte Ranafylke Oslo bispedømme, og var et eget prosti.

I 1658 ble området innlemmet i Sverige, da den dansk-norske kongen Frederik 3. måtte avstå hele Båhuslen, fra Göta älv til Svinesund, til svenskekongen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg