Prokurator, eg. enhver som varetar en annens tarv. I Romerriket var det tittel for visse embetsmenn, bl.a. de som hadde ansvaret for statens finanser. Tittelen ble også brukt om stattholdere i mindre grenseprovinser. Inntil sakførernæringen i Norge ble frigitt i 1848, var prokurator tittelen for sakførere ved under- og overrettene; prokurator var den gang kgl. utnevnt. Prokurator brukes nå gjerne i nedsettende betydning om uredelig person, f.eks. i uttrykket prokuratorknep.