Store norske leksikon
Prokurator er en uærlig eller bedragersk person. Ordet brukes gjerne i nedsettende betydning, for eksempel i uttrykket prokuratorknep.
Faktaboks
- Uttale
-
prokurˈator
- Etymologi
-
til latin procurare 'sørge for'
- Også kjent som
-
procurator
Egentlig er en prokurator enhver som varetar en annens behov.
I Romerriket var prokurator en tittel for visse embetsmenn, blant annet de som hadde ansvaret for statens finanser. Tittelen ble også brukt om stattholdere i mindre grenseprovinser.
Inntil sakførernæringen i Norge ble frigitt i 1848, var prokurator tittelen for sakførere ved under- og overrettene; prokurator var den gangen utnevnt av kongen.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.