Uber

Gjennom mobilapplikasjonen Uber kan passasjerer avtale kjøreoppdrag og pris med privatsjåfører som er knyttet til Uber. Uber-konseptet organiseres helhetlig som en digital plattform og eier ikke bilene som benyttes til transportoppdragene selv, men tar en viss prosentandel av inntekten til sjåførene. Sjåførene er ikke ansatt i Uber, men jobber vanligvis som selvstendig næringsdrivende.

Kundene blir tilbudt flere transportalternativer når reisen bestilles, og dette bestemmer blant annet biltype, prissegment og behov. Blant annet er UberX, Uber Comfort og Uber Black ulike og valgfrie produktsegmenter som tilbys kundene gjennom applikasjonen. Betalingen skjer automatisk gjennom appen, men i enkelte land kan også kontanter benyttes som betalingsmiddel.

Selskapet tilbyr transporttjenester i flere land tilknyttet alle verdensdeler. Uber hadde fra 2014 transportvirksomhet i Kina, men solgte i 2016 selskapet til Didi Chuxing Technology Co. i bytte mot en eierandel i morselskapet.

Uber Technologies Inc. driver også andre tjenester internasjonalt utenom persontransport. Et av forretningskonseptene er blant annet Uber Eats som ble grunnlagt i august 2014 under navnet Uber Fresh, men endret navn i 2015. Datterselskapet driver matleveringstjenester til privatpersoner og bedrifter, og på lik linje med persontransportvirksomheten foregår kommunikasjonen gjennom en mobilapplikasjon, eventuelt en nettleser. I 2020 kjøpte Uber opp Postmates, et amerikansk matleveringsselskap, som etter oppkjøpet fortsatt drives som en selvstendig markedsaktør.

Forretningsområdet Uber Freight er en tjeneste som lar avsendere, som er i besittelse av pakker, varer eller produkter, samhandle med speditører. Betalingen gjennomføres på forhånd, og foregår, i likhet med flere av selskapets tjenester, gjennom en egen mobilapplikasjon.

Selskapet eier også andre bedrifter, blant annet Car Next Door, en australsk bildelingstjeneste, og Drizly, en amerikansk hjemleveringstjeneste av alkohol. Tidligere hadde konsernet også markedstjenester som Uber Works, Uber Rent og Uber AI i USA.

Ubers virksomhet er omstridt og konfliktfylt i flere land, og regnes som konkurrent til den tradisjonelle taxinæringen. Motstanderne av Uber stempler tilbudet som pirattaxivirksomhet, mens Uber selv omtaler seg som en samkjøringstjeneste, basert på at sjåfør og passasjer deler omkostningene.

Selskapets virksomhet har tidligere vært i konflikt med flere offentlige norske etater. Ettersom betalt persontransport frem til 2020 krevde løyve tilknyttet en drosjesentral, kjøreplikt og maksprisregulering, hadde politiet ved utgangen av 2016 avskiltet over 60 biler. Skattemyndighetene interesserte seg også tidlig for Ubers virksomhet på grunn av påstander om mangelfull innbetaling av skatt.

I 2017 trakk Uber Norge den kontroversielle reisefunksjonen Uber Pop fra det norske markedet, hvor privatpersoner på vegne av Uber kunne frakte kunder med egen bil uten løyve. Den omdiskuterte funksjonen ble fjernet for å unngå flere uoverensstemmelser med norske myndigheter. Ubers ledelse uttalte at funksjonen ville bli gjeninnført på det norske markedet, dersom de nødvendige politiske reguleringene ble gjort. Uber Black og Uber XXL ble etter endringen fortsatt drevet lovlig i Norge ved at sjåførene hadde selskapsvognløyve eller turløyve, gjennom for eksempel et limousineselskap.

Regjeringens delingsøkonomiutvalg la fram en rapport i februar 2017, som foreslo blant annet at ordningen med drosjeløyve bør avskaffes. I 2020 ble yrkestransportloven endret, som blant annet medførte færre krav i forbindelse med innvilgning av drosjeløyve, kravet om nødvendig tilknytting til en drosjesentral ble fjernet og antall løyver som kan utdeles per fylkeskommune ble opphevet. Endringen medførte at privatsjåfører, gjennom et foretak, kan drive virksomhet gjennom Uber med gyldig drosje- eller turløyve, gyldig kjøreseddel og oppfylte kjøretøykrav.