Tyge Brahe. Hans slott og observatorium Uranienborg på øya Ven, omkring 1580.

KF-bok. begrenset

Tyge Brahe, født i Knutstorp i Skåne, dansk astronom av adelsslekt. 12 år gammel ble han sendt til universitetet i København for å studere retorikk og filosofi. En solformørkelse 24. aug. 1560 førte til at hans interesse for astronomi ble vakt. I 1562 innskrev hans pleiefar og onkel, Jørgen Brahe, ham ved universitetet i Leipzig for at han skulle studere jus, men også her ofret han det meste av sin tid på astronomi.

Allerede tidlig ble han berømt, sannsynligvis vesentlig fordi han i likhet med flertallet av astronomer på den tid var tilhenger av astrologi og gjorde et par forutsigelser som tilfeldigvis slo til. Frem til 1570 oppholdt Brahe seg stort sett i utlandet, særlig i Tyskland. I Augsburg, hvor han bodde den siste tid, begynte han også å sysselsette seg med alkymi.

1572 oppdaget han i Kassiopeia en ny stjerne, nova, som strålte klarere enn noen annen. De undersøkelser han foretok (De nova stella, 1573) vitner om hans uovertrufne dyktighet som observerende astronom.

Brahe tenkte å slå seg ned i utlandet; han så ingen muligheter for å skaffe seg midler til å bygge observatorium og instrumenter. Men planen ble ikke satt ut i livet, idet kong Frederik 2 ble hans beskytter. I 1574 holdt Brahe etter anmodning av kongen forelesninger ved universitetet i København om astronomi; fra 1576 fikk han fast understøttelse, øya Ven for livstid, og senere store pengegaver. På Ven bygde Brahe slottet Uranienborg og observatoriet Stjerneborg, forløperen for de store moderne observatorier.

Innenlands og utenlands vakte hans observasjoner den største oppmerksomhet. Han var i sitt observatorium omgitt av en stor stab assistenter. Da kong Frederik 2 døde i 1588, betydde ikke det noe umiddelbart vendepunkt i Brahes liv. Men Christian 4s regjeringstiltredelse 1596 forandret forholdene totalt. De nye riksrådsmedlemmer var hans motstandere. Gradvis ble hans inntekter inndratt, han måtte oppgi å bli på Ven og flyttet til København; her ble det forbudt ham å utføre vitenskapelige arbeider. Den 1. juni 1597 forlot Brahe Danmark; han oppholdt seg først i Rostock (hvor han mistet en del av nesen i en duell) og senere hos grev Rantzau i Wandsbek nær Hamburg, men fant i 1599 en ny velgjører i keiser Rudolf 2 i Praha og ble dennes personlige astronom. Instrumentene ble hentet fra Ven. Han fikk en rekke dyktige assistenter, bl.a. Kepler, men døde plutselig kort tid etter, 24. okt. 1601. Han ble gravlagt i Týnkirken i Praha.

Brahe bygde instrumenter som overtraff alle tidligere. Hans observasjoner var de nøyaktigste før kikkertens oppfinnelse. Han utarbeidet en stor stjernekatalog og utførte de observasjoner av planetene som satte Kepler i stand til å finne lovene for deres bevegelse. Han foretok viktige undersøkelser over refraksjonen i jordatmosfæren, oppdaget to ujevnheter i Månens bevegelse (variasjonen og den årlige ligning) og påviste forandring i ekliptikkhelningen. Han utførte nøyaktige observasjoner av novaen i 1572 og viste at den befant seg i meget stor avstand, han påpekte (1577) at dette også var tilfelle med kometene; de var ikke atmosfæriske fenomener, som man tidligere hadde trodd. Brahe ville av forskjellige grunner ikke godta det kopernikanske verdenssystem; han konstruerte i stedet et hybrid system, halvt geosentrisk, halvt heliosentrisk (det tychoniske system). I dette system beveger planetene seg rundt Solen, mens denne beveger seg rundt Jorden. Hans hovedverk Astronomiae instauratae progymnasmata, hvor bl.a. verdenssystemet er beskrevet, utkom året etter hans død. Brahes vitenskapelige arbeider og korrespondanse er samlet og utgitt av J. L. E. Dreyer: Tychonis Brahe dani opera omnia (I–XV, 1913–29).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.