Befolkningen i Sveits viste i 1950- og 1960-årene en vekst på gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig. Denne relativt sterke veksten skyldtes i vesentlig grad nettoinnvandring, og i perioden 1960–1970 utgjorde denne 40 prosent av den totale befolkningsveksten i landet.
Med det økonomiske tilbakeslaget 1973–1974 ble det tradisjonelle innvandringsoverskuddet avløst av en betydelig nettoutflytting i noen år, og i perioden 1970–1980 sett under ett var den gjennomsnittlige årlige veksten i folkemengden i Sveits bare 0,15 prosent. Fra 1980-årene viste den årlige befolkningsveksten igjen økning; den var gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig i tiårsperioden 1980–90 og økte til 0,7 prosent 1990–2000 og 0,8 prosent 2000–2010. I tiårsperioden 2010–20 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet i Sveits økt videre til 1,0 prosent.
Veksten i Sveits' folkemengde på 1980- og første del av 1990-tallet fordelte seg med 4/10 på naturlig tilvekst (fødselsoverskudd) og 6/10 på nettoinnvandring. Fødselsoverskuddet har i Sveits som i de fleste vesteuropeiske land gått noe tilbake fra 1990-tallet, og med økt nettoinnvandring har fødselsoverskuddet fått en betydelig lavere andel av den samlede befolkningsveksten. I årene 2000–2019 var således fødselsoverskuddets andel sunket til jevnt over 20-25 prosent av landets samlede befolkningsvekst.
Den betydelige innvandringen til Sveits reflekteres i den økende andelen de utenlandske statsborgerne utgjør av landets samlede befolkning. I 2020 hadde landet i alt 2,18 millioner innbyggere med utenlandsk statsborgerskap. Største enkeltland målt etter andelen av de utenlandske statsborgerne bosatt i Sveits er (prosent 2020): Italia (14,8), Tyskland (14,1), Portugal (12,0), Frankrike (6,4), Kosovo (5,2), Spania (3,9), Tyrkia (3,1), Nord-Makedonia (3,1) og i alt 20,2 prosent fra Europa for øvrig. Av de bosatte i Sveits med statsborgerskap i andre verdensdeler kom samme år 8,2 prosent fra Asia/Oceania (inkludert statsløse), 5,1 prosent fra Afrika og 3,8 prosent fra Amerika.
Økende levealder og et stadig synkende fødselsoverskudd har ført til at de over 65 år utgjør en stadig større andel av befolkningen; gruppen utgjorde 18,7 prosent 2020. Samtidig synker andelen for gruppen under 20 år; 2020 utgjorde denne gruppen 20,0 prosent.
Det samlede fruktbarhetstallet (det gjennomsnittlige antall barn en kvinne får som gjennomlever hele sin fruktbare alder (15-49 år), og basert på fødselsratene på hvert alderstrinn som i det aktuelle året) lå i 2019 på 1,48 mot 1,53 i Norge.
Gjennomsnittlig forventet levealder ved fødselen (se dødelighet ) lå 2019 i Sveits på 81,9 år for menn og 85,6 år for kvinner. Tilsvarende tall for Norge er henholdsvis 81,2 år for menn og 84,7 år for kvinner. Forskjellene i levealderen mellom kjønnene er i Sveits, som i de fleste vestlige land, også Norge, blitt redusert i de siste tiårene. I Sveits utgjorde således forskjellen 3,7 år i 2019 mot for eksempel 5,7 år i 2001 og 6,8 år i 1981.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.