Karl Barth, sveitsisk reformert teolog. Prest i Safenwill 1911, professor i Göttingen 1921, Münster 1925, Bonn 1930 til avsettelsen 1935; siden professor i sin hjemby Basel til 1962, da han trakk seg tilbake for å gi all sin arbeidskraft til hovedverket Die kirchliche Dogmatik (13 bd., 1932–67, ufullført). Tildelt Sonning-prisen 1963.

Barths fortolkning av Romerbrevet (1919) gav mening til det krigsgenerasjonen hadde gjennomgått: Alt menneskelig strev – også religionen – står under Guds dom (gr. krisis, derav krise-teologi); den liberale kulturoptimisme hadde glemt avstanden mellom menneskene og Gud. Gud taler «loddrett ovenfra» gjennom Kristus, derfor må all sann teologi baseres på Guds ord og tjene kirken. Det finnes intet tilknytningspunkt i det naturlige menneske; derfor åpner ikke Guds ord noen vei til kunnskap om en overnaturlig virkelighet, men kan bare forstås dialektisk (derav dialektisk teologi), og Guds vilje med menneskets liv og samfunnet kan ikke avleses av den religiøse bevissthet, bare forstås på bakgrunn av evangeliet. Barths oppgjør med den liberale teologi har delvis sin bakgrunn i den teologiske utvikling fra Schleiermacher av, delvis i hans interesse for sosialismen og hans kamp mot nazismen. Barth stod bak Barmen-erklæringen 1934, som skulle forene lutherske og reformerte mot Deutsche Christen og påstanden om at Volkstum (og Hitler) var bærer av guddommelig åpenbaring.

Etter 1945 var Barth på lignende måte mot alle forsøk på å gjøre kristendommen til ideologi i kampen mot kommunismen, men i denne nye fase brukte han sin eksklusivt kristologiske orientering og talte om Guds menneskelighet som «kilde og norm for all menneskerett og verdighet», slik at han nærmet seg katolsk-thomistisk «analogi»-tenkning. Han avviste Bultmanns eksistensialistiske teologi, og kom til å øve sterk innflytelse på den økumeniske tenkning, ikke minst under og etter 2. Vatikankonsil, til tross for sin utvikling i mer radikal spiritualistisk retning, bl.a. med forkastelse av barnedåpen.

Barth har gitt en kort fremstilling av sin teologi i Credo (1935, norsk overs. Den apostoliske tro, 1935).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.