Emil Brunner, sveitsisk reformert teolog, professor i Zürich 1924–53. Foretok et oppgjør med tradisjonen etter Schleiermacher i Die Mystik und das Wort (1924) og grunnla sammen med Karl Barth den dialektiske teologi (Der Mittler, 1927, se Karl Barth). La samtidig stor vekt på skaperordninger i Das Gebot und die Ordnungen (1932) og menneskelig ansvar som tilknytningspunkt for Guds ord i Natur und Gnade (1934). En skarp strid viste at de to standpunktene ikke kunne forenes. Med Martin Buber beskrev han gudsforholdet som et møte mellom et «jeg» og et «du» i Der Mensch im Widerspruch (1938) og Wahrheit als Begegnung (1941). Universitetet i Oslo gjorde Brunner til æresdoktor i 1946. Hans forelesning der vakte oppsikt med sin radikale spiritualisme. Brunners interesse for misjon og økumenikk inkluderte også Moralsk Opprustning. Viktige verk: Dogmatik (3 bd., 1946–60), Rettferdighet (norsk overs. 1952) og Christianity and Civilization (2 bd., 1948–49).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.