Emil Brunner, sveitsisk reformert teolog, professor i Zürich 1924–53. Foretok et oppgjør med tradisjonen etter Schleiermacher i Die Mystik und das Wort (1924) og grunnla sammen med Karl Barth den dialektiske teologi (Der Mittler, 1927, se Karl Barth). La samtidig stor vekt på skaperordninger i Das Gebot und die Ordnungen (1932) og menneskelig ansvar som tilknytningspunkt for Guds ord i Natur und Gnade (1934). En skarp strid viste at de to standpunktene ikke kunne forenes. Med Martin Buber beskrev han gudsforholdet som et møte mellom et «jeg» og et «du» i Der Mensch im Widerspruch (1938) og Wahrheit als Begegnung (1941). Universitetet i Oslo gjorde Brunner til æresdoktor i 1946. Hans forelesning der vakte oppsikt med sin radikale spiritualisme. Brunners interesse for misjon og økumenikk inkluderte også Moralsk Opprustning. Viktige verk: Dogmatik (3 bd., 1946–60), Rettferdighet (norsk overs. 1952) og Christianity and Civilization (2 bd., 1948–49).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.