Empfindsamkeit

Klopstocks "Messias" (1749)

Empfindsamkeit (kan oversettes med følsomhet) er en epokebetegnelse som brukes i tysk litteraturhistorieskriving om tidsrommet mellom 1740 og 1755. Epoken går tidsmessig delvis parallelt med deler av opplysningstida, og særtrekk lever videre i Sturm und Drang samt i romantikken. Høydepunktet anses å være Friedrich Gottlieb Klopstocks versepos Messias (1749).

Kjennetegn ved epoken

Empfindsamkeit var en motbevegelse mot opplysningstidens mest rigide fornuftstenkning og en forsiktig protest mot adelens undertrykking av borgerskapet, som i denne tiden ønsket mer politisk selvbestemmelse. I sentrum stod troen på enkeltindividets moral, sterkt influert av pietismen.

Epoken kjennetegnes gjennom følsomhet, sentimentalitet, religiøsitet og naturbegeistring. Adjektivet «empfindsam» ble et moteord i siste halvdel av 1700-tallet, og betegner et menneske som er svært følsomt og blir lett rørt, en egenskap som ble vurdert som positivt. De litterære protagonistene ble lett rørt og grepet, gråt fort – både av sorg og av glede – og var gjerne svermere.

Inspirasjonen kom i første rekke fra pietismen. Også engelsk litteratur, blant andre Samuel Richardson og Laurence Sterne, inspirerte den tyske litteraturen. Sternes A Sentimental Journey Through France and Italy ble oversatt til tysk i 1768 med tittelen Yoriks empfindsame Reise. Det engelske «sentimental» ble oversatt til tysk «empfindsam».

Sjangere og forfattere

De viktigste sjangrene var lyrikk og brevromaner, men epoken gjorde seg også gjeldende i dramatikk (særlig i de såkalte borgerlige sørgespillene, «bürgerliches Trauerspiel»). De mest sentrale forfatterne var Friedrich Gottlieb Klopstock, Matthias Claudius, Christian Fürchtegott Gellert og Johann Heinrich Voß. Men både hos blant andre Gotthold Ephraim Lessing og den unge Johann Wolfgang von Goethe finner vi særtrekk fra epoken, i Lessings borgerlige sørgespill, for eksempel i Miß Sara Sampson (1755), i Sophie von La Roches Geschichte des Fräulein von Sternheim (1771) og i Johann Wolfgang von Goethes Die Leiden des jungen Werther (1774).

Litteraturhistorisk kontekst

Andre litterære epoker i samme tidsrom var opplysningstiden (den tyske opplysningstiden, «Aufklärung», omfattet tidsrommet 1720–1785), Sturm und Drang og klassismen (Weimarklassismen). Enkelte av særtrekkene til Empfindsamkeit levde videre i den tyske romantikken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg