Stoltenberg II-regjeringen
Soria Moria-erklæringene ble forhandlet frem av Stoltenberg II-regjeringen. Bildet viser regjeringen ved avgangen i 2013.
Stoltenberg II-regjeringen
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Soria Moria
Soria Moria-erklæringene ble forhandlet på Soria Moria hotell og konferansesenter i Oslo.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Soria Moria-erklæringene I og II var de mest sentrale grunnlagsdokumentene for den rødgrønne regjeringen (Stoltenberg II-regjeringen), som var Norges regjering fra 2005 til 2013. De ble også omtalt som regjeringens politiske plattform. I erklæringene skrev de tre partiene i Stoltenberg II-regjeringen (Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet) inn hovedtrekkene i regjeringens politikk. Det var også her de tre partiene nedfelte kompromissene om de sakene de var uenige om.

Soria Moria-erklæringene ble fremforhandlet av regjeringspartiene før regjeringen ble dannet. Hadde de ikke blitt enige om en erklæring, hadde det heller ikke blitt noen regjering.

Soria Moria I

Soria Moria I ble ferdigforhandlet på Soria Moria hotell- og konferansesenter i Oslo 13. oktober 2005. Da hadde det vært formelle forhandlinger siden 26. september. De rødgrønne partiene hadde før valget forpliktet seg til samarbeid og regjeringsforhandlinger, dersom de fikk flertall i det nye Stortinget.

Soria Moria II

Soria Moria II ble ferdigforhandlet på det samme konferansesenteret 7. oktober 2009 etter kortere forhandlinger. De rødgrønne hadde før stortingsvalget lovet velgerne at de skulle fortsette, dersom de fikk fornyet flertall. Da de fikk det, var det automatikk i at de måtte lage en ny regjeringserklæring.

Soria Moria II bygget på Soria Moria I, men den reflekterte at Arbeiderpartiet hadde styrket sin posisjon på bekostning av SV og Senterpartiet. Erklæringen som ble laget i 2009 var også mindre konkret enn den første fra 2005.

Betydning

I Soria Moria I var det mange håndfaste målsetninger og en god del formuleringer som de rødgrønne etter hvert begynte å angre på. Den mest kjente var målsetningen om å legge frem en helhetlig plan «for avskaffelse av fattigdom». Det var SVs og Sps ledelse som fikk målsetningen inn i erklæringen, men de innrømmet i løpet av fireårs perioden at det var en umulig oppgave å avskaffe all fattigdom.

Av andre løfter som ikke ble innfridd var gratis tannbehandling til dem over 75 år, maksimumstall på elever i klassene og 11 måneders studiestøtte (her var formuleringen «studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid.») Løftet om å fjerne kontantstøtten til 2-åringer ble ikke innfridd før i 2012.

Samtidig ble Soria Moria erklæringen styrende på mange andre områder. Det var her målsetningen om full barnehagedekning ble formulert. Veksten i overføringene til kommunene ble tallfestet, og det ble nedfelt en sterk satsing på samferdselsutbygging. Satsingen på kultur og bistand ble også tallfestet.

På de områdene der de tre regjeringspartiene var uenige, ble det formulert kompromisser som i stor grad ble styrende for politikken. Det gjelder spesielt på energi- og miljøområdet der det blant annet ble skrevet ned at regjeringen ikke ville åpne for olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen, men der det ble åpnet for utvidet drift i Barentshavet. Forutsetningen var at man laget forvaltningsplaner som var mer omfattende enn det man var vant til frem til da.

Kompromisset om gasskraftverk uten fangst og lagring av CO 2 skulle bli noe av det mest omstridte i den rødgrønne regjeringens levetid. Det ble skrevet i Soria Moria I at det ikke skulle tillates nye gasskraftverk uten CO2-rensing, og at det eksisterende gasskraftverket på Kårstø skulle få CO2-håndtering innen 2009. Ingen av delene skjedde, men formuleringene var såpass forpliktende at det tvang seg frem en omfattende satsing på forskning om fangst og lagring av CO2 da Statoil fikk tillatelse til å opprette et gasskraftverk på Mongstad (populært kalt Månelandingsprosjektet).

Forhandlingsdelegasjoner

Begge Soria Moria-erklæringene ble forhandlet frem av to representanter for hvert regjeringsparti. I tillegg hadde de med en sekretær fra hvert parti. Det ble skrevet referat, men det er ikke offentlig tilgjengelig.

Forhandlingsdelegasjonen i 2005 besto av:

Forhandlingsdelegasjonen i 2009 besto av:

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg