Rekonstruert Nordmørsbunad (mann)

Trøya er kopiert etter ei trøye i privat eie i Ålvundeid. Den er i mørkeblått vadmel. Fasongen viser at den er påvirket av empiremoten, med høy ståkrage og høy skjæring foran. Bak er den litt sidere enn foran, og ermene er satt i langt bak på skuldrene. Foran har trøya nedbrettede slag, og den er dobbeltkneppet med åtte par messingknapper. Det er seks par knapphull til åtte par knapper, utformet slik at bare de nederste kan kneppes. Ved ermesplitten og i skjøtene bak er det også knapper.

Det er ei bukse i skinn som er kopiert til bunaden. Den er i privat eie og stammer fra Ålvundeid. På den gamle buksa er det broderier på framstykkene, noe som også er videreført i bunaden. Broderiet på klaffen foran er utført slik at det ser ut som om klaffen er smalere enn den egentlig er. Smal klaff i buksa var et motetrekk tidlig på 1800-tallet. En fant flere broderte skinnbukser på Nordmøre under registreringene.

I tillegg til skinnbuksa, som lages i elgskinn, lages det også bunadbukse i samme mørkeblå vadmel som trøya. Buksene har knapper i klaffen og ved knesplitten, og ei messingspenne ved kneet, kopiert etter gamle knapper og spenner i messing.

Det er kopiert to vester til bunaden. Begge har samme fasong. De har høy ståkrage som trøya, og er dobbeltkneppet med ni par messingknapper. Åtte av knappeparene sitter tett fra nederkanten på vesten, og så er det et mellomrom før det øverste knappeparet. På en del vester fra første del av 1800-tallet blir ikke de øverste knappene lukket, slik at det blir nedbrettede slag i stedet. På vestene til denne bunaden skal også de øverste knappene være igjen.

Bunadvestene lages i to ulike materialer. Den ene er i tofarget ulldamask med rokokkomønster, slik det er i den ene gamle vesten. Den er fra Aure, og er i privat eie. Fargene er lakserødt og gråhvitt. Den andre varianten er i rødt vadmel. Originalen til den vesten er også i privat eie på Aure. Begge vestene har fôr og rygg i linlerret.

Det er registrert mange skjorter på Nordmøre, og de fleste er rikt utsmykket med hvitsøm. Det er lagd tre skjorter til bunaden. Alle er i hvitt lin, men med ulikt broderi. Den ene har nordmørssøm både på krage og håndlinninger, og har i tillegg enkel uttrekkssøm på bringebordene på hver side av halssplitten. Originalen kommer fra Ålvundfjord. Den andre har også nordmørssøm på krage og ermelinninger, men hullfall i halssplitten. Originalen kommer fra Halsa. Den tredje har såkalt labbsaum som dekor, og originalen til denne kommer fra Sunndal.

Skjortene på Nordmøre har høye ståkrager med mye broderi. Ellers har de primærsnitt som skjortene rundt i størsteparten av landet.

Det er kopiert broderte bukseseler til bunaden. De broderte selene kom i bruk midt på 1800-tallet og er dermed litt yngre enn perioden bunaden har sitt hovedmateriale fra. Selene er i privat eie og kommer fra Halsa. De er brodert med rosemønster og svart bunn, og kantet med tvinnet snor. De festes med skinnstropper.

Det er også lagd belte til bunaden, et såkalt klinkebelte, med ringer og siselerte plater. Originalen til beltet er i privat eie i Ålvundeid. Beltet bæres utenpå buksa, og en kniv kan festes i en av ringene på beltet.

Det fins to alternative hodeplagg til bunaden. Det er kopiert ei rød, strikket topplue med mørkegrønn flossekant. Originalen er i privat eie i Ålvundeid. Kildematerialet forteller at det også ble brukt svarte filthatter i området, og en slik er også lansert til bunaden. Den har sylinderformet pull og moderat brem.

Det brukes halstørkle til bunaden, og disse fins i mange farger. Tørkleet knytes utenpå skjortekragen.

Det er kopiert hvite, strikkede strømper til bunaden. Originalen er i privat eie i Øksendal. Strømpene lages i lammeullgarn, og de har litt mønster over vristpartiet og ved ankelen. Mangefargede strømpeband holder strømpene oppe, og festes slik at endene syns under buksa. Lokalt kalles banda for flammaband.

Det er kopiert en kep til bunaden. Originalen er i privat eie i Todalen. I tillegg er det registrert en tilsvarende kep, som nå er ved Lekvinn Bygdemuseum i Sunndal. Den er i svart vadmel og har ståkrage. Kepen har fôr i grønt ullstoff og stripet, bolstervevd stoff. Kep til mannfolk er ikke i bruk til så mange bunader i landet, men på Nordmøre har en belegg for at dette ble brukt på begynnelsen av 1800-tallet.

Det brukes halsknapp med heng og løv eller heng og korn til bunaden. De to ulike knappene er i privat eie, henholdsvis i Ålvundeid og Todalen. Halsknappene og mansjettknappene er i sølv. Ellers er alle knapper på trøye, bukse og vest i messing. Det samme gjelder spennene i buksa. De er nøyaktig kopier av gamle knapper og spenner. Beltet har også ringer og spenne i messing.