Nordland VI, leteområde for petroleum i Norskehavet utenfor den nordligste delen av Helgelandskysten og Vestfjorden

Etter at petroleumsloven fikk bestemmelser om konsekvensutredninger i 1985, ble det satt i gang et utredningsarbeid for å vurdere åpning av områdene fra Mørebankene til og med Nordland VII utenfor Vesterålen. Utredningene skjedde i regi av en interdepartemental arbeidsgruppe ledet av Olje- og energidepartementet mellom 1989 og 1993. De 27 delutredningene ble sammenfattet i en hovedrapport i 1993. Den kom med konkrete forslag til hvilke områder som burde åpnes og hvilke som ikke burde det. Det var også en vurdering av kunnskapsmangler og behov for oppfølgende forskning og styrket miljøovervåking.  Det kom mye kritikk av både avgrensning og kvalitet på utredningene i høringsrunden. Bl.a. ble det reist kritikk både mot at utredningene bare tok for seg letefasen og ikke seinere produksjon.  

Regjeringen Brundtland II la fram sitt forslag i en stortingsmelding om perspektiver på petroleumsvirksomhetene. Her konkluderte den ulikt for de ulike deler av Nordland VI: 

  • De sentrale delene kunne åpnes på en rekke vilkår. Det skulle ikke være tillatt å bore i oljeførende lag mellom 15. desember og 15. august, og bare én rigg av gangen skulle kunne operere i området. Videre skulle det bare bores seks brønner før saken eventuelt skulle legges fram for  Stortinget igjen.
  • Området vest for og lenger fra kysten ble foreslått åpnet på generelle vilkår.
  • De østligste og nordøstligste områdene ble ikke foreslått åpnet. 

I debatten i Stortinget 13. juni foreslo Kristelig Folkeparti å ikke åpne Nordland VI. Forslaget falt med 96 mot 54 stemmer. 

I forhold til debatten om konsekvensutredning vil føre til full åpning av et område eller ikke, så er dette et eksempel på at det ikke trenger å bli det politiske resultatet. Det er imidlertid et juridisk krav at det først må komme en konsekvensutredning før det i det hele kan åpnes nye områder.

I 1996 fikk Statoil og Hydro tildelt hver sin blokk i Nordland VI i 15. konsesjonsrunde. Statoil boret den første letebrønnen i området høsten 2000. Brønnen, som var lokalisert sørvest av Røst i Lofoten, var tørr. Norsk Hydro planla å starte sin boring i september 2001, ca. 35 kilometer rett vest for Røst. Formalitetene var imidlertid ikke i orden ettersom miljøvernorganisasjonene Bellona og Natur og Ungdom hadde klaget på utslippstillatelsen som var gitt av Statens forurensningstilsyns. Saken vakte stor debatt og kom meget ubeleilig på regjeringen midt i valgkampen. Det endte med at regjeringen stanset boringen. Begrunnelsen var at Miljøverndepartementet trengte tid til å behandle klagen. I pressemeldingen fra miljøvernministeren het det også at det var kommet nye opplysninger om giftigheten av en del av kjemikaliene som var i bruk. 

Etter dette har ikke seinere regjeringer åpnet for letevirksomhet på Nordland VI. Beslutninger om dette har kommet opp i forbindelse med Bondevik-regjeringens vedtak om å gjenåpne Barentshavet i desember 2003 og i Stoltenberg-regjeringenes to meldinger om forvaltningsplanen for Barentshavet (2006 og 2011). Vel så viktig er imidlertid at spørsmålet om Nordland VI har blitt avgjort i regjeringsforhandlingene mellom partiene i regjeringskoalisjonene. Nordland VI er dermed i den spesielle situasjonen at mesteparten av området er juridisk åpnet for letevirksomhet etter petroleumsloven, men holdes stengt politisk.

I januar 2017 la Arbeiderpartiets ledelse fram et forslag til et kompromiss i partiet om Lofoten-Vesterålen. Her foreslo de at Nordland VI skulle konsekvensutredes på nytt. Dette er ikke nødvendig rent juridisk for mesteparten av feltet som allerede er åpnet etter petroleumsloven.  Den politiske begrunnelsen var imidlertid at det var kommet mye ny kunnskap siden forrige gang slik at man burde vurdere spørsmålet om åpning på nytt.  Forslaget viser dermed enda en variant av hvordan politikk kan overstyre tidligere juridisk forankrede prosesser.

Nordland VI har stedvis fiskeriaktivitet gjennom hele året, og tilsvarer fiskebanken Røstbanken. Mest intensivt er bunntrålfisket etter torsk fra februar til april og fisket etter sild i første og fjerde kvartal. Bunnfiskeriene foregår fra land og ut til Eggakanten til ca. 900 meters dybde. Sildefisket foregår i stor grad innenfor samme områder, men i perioder også vest for Eggakanten. Det fiskes mye sei og hyse med ulike redskap, og ellers fiskes det etter breiflabb, brosme og lange og etter blåkveite langs Eggakanten i juni - august. Uer fiskes i en viss grad, også som bifangst. Området er svært viktig for kyst- og havfiskeflåten.

  • Thomassen, Jørn, Ulf Båmstedt, Bjørn Munro Jenssen, Åge Mariussen, Kjell A. Moe og Jan E. Reiersen 1993: Åpning av Trøndelag I øst, Nordland IV, V, VI og VII, Mørebassenget, Vøringbassenget I og II for letevirksomhet. Konsekvensutredning for miljø, naturressurser og samfunn. Oslo; Nærings- og energidepartementet.
  • St.meld. nr. 26 (1993-1994): Utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. Oslo: Nærings- og energidepartementet. 
  • Energi- og miljøkomiteen (1994): Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om utfordringer og perspektiver for petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelenInnst. S. nr. 180 (1993-1994)
  • Kunnskapsinnhenting om virkninger av     petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet - rapporter presentert i 2012 av norske departementer

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.