Faktaboks

Per Kleppe
Født
13. april 1923, Oslo
Død
10. mars 2021, Oslo
Virke
Politiker
Familie

Foreldre: Advokat Knut Sigurd Kleppe (1897–1980) og Nathalie Mathilde Andersen (1896–1973).

Gift 22.1.1951 med redaktør Margaretha Eva Malmros f. Ström (26.7.1917–20.4.1997), datter av ingeniør Thorgny Ström (1886–1975) og Eva Thorstenson (1888–1973).

Per Kleppe
/Stortingsarkivet.

Per Andreas Kleppe var en norsk samfunnsøkonom og politiker fra Arbeiderpartiet. Kleppe var handels- og skipsfartsminister fra 1971 til 1972, finansminister fra 1973 til 1979 og planleggingsminister fra 1979 til 1981. Han avsluttet sin yrkeskarriere som generalsekretær i EFTA fra 1981 til 1988.

Det var først og fremst som finansminister i Trygve Brattelis og Odvar Nordlis regjeringer Kleppe satte spor etter seg. Han ansees som en av Finansdepartementets mest markante og dyktige ledere noensinne. Med sin brede kunnskap og store arbeidskapasitet stod han sentralt i utformingen av norsk økonomisk politikk i årene da grunnlaget for norsk oljeøkonomi ble lagt.

Som utdannet cand.oecon. fra 1956 og med flere år bak seg som statssekretær i Finansdepartementet (1957–1962) var han faglig fullt på høyde med sitt embetsverk. I perioden 1963–1967 var han sjef for økonomiavdelingen i EFTA.

Tidlige år

Kleppe ble født i Kristiania, men da han var seks år gammel, flyttet familien til Bergen, der han tok examen artium 1941. Ingenting i hans borgerlige bakgrunn skulle tilsi sosialistiske sympatier. En inspirerende lærer på middelskolen, lektor Trygve Bull, vakte imidlertid guttens sans for sosial rettferdighet, og Per Kleppe orienterte seg mot arbeiderbevegelsen. 14 år gammel meldte han seg inn i AUF og var aktivt med i studiearbeid i fem år. Da han begynte på sosialøkonomistudiet i Oslo etter krigen, tok han kontakt med arbeiderpartimiljøet i hovedstaden, og 1949 ble han som den eneste med borgerlig bakgrunn valgt inn i AUFs sentralstyre, hvor han satt til 1955. Han var også formann i Sosialistisk Studentlag et års tid (1948–1949) og var aktiv i den europeiske ungdomsbevegelsen. 1953–55 var han formann i Det europeiske ungdomsråd.

Etter fullførte studier valgte Per Kleppe å satse på en politisk karriere fremfor den akademiske løpebanen en glimrende embetseksamen i sosialøkonomi kunne ha gitt. I perioden 1952–1957 var han sekretær i henholdsvis Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådenes fellesutvalg. Han var samtidig Oslo Arbeiderpartis «ungdomskandidat» og vararepresentant til Stortinget 1953–57. Deretter var han statssekretær i Finansdepartementet til 1962 og sjef for økonomiavdelingen i EFTA 1963–67. Han var formann i Universitets- og høyskolekomiteen av 1960, som la frem forslag om økt studiekapasitet ved de høyere utdanningsinstitusjonene.

Utredningskontor

Per Kleppe ble for alvor en markant rikspolitiker da han ledet Arbeiderpartiets utredningskontor – også kalt «tenkeloftet» – fra 1967 til 1971 og fra 1972 til 1973. Oppgaven var å legge grunnlaget for fornyelse og modernisering av Arbeiderpartiet med sikte på regjeringsmakt da den borgerlige Borten-regjeringen gradvis viste styringstretthet.

Arbeidet med et nytt prinsipprogram var en sentral oppgave. I arbeidet med en ny økonomisk politikk lanserte Kleppe i disse årene blant annet forslaget om offentlig oppnevnte representanter i forretningsbankenes styrende organer, den såkalte bankdemokratiseringen. Det var først som statsråd i 1978 at han fikk være med å sette vedtaket ut i livet.

Da Borten-regjeringen overlot regjeringsansvaret til Arbeiderpartiet våren 1971, fikk Per Kleppe som handelsminister i oppgave å fullføre forhandlingene om fullt norsk medlemskap i EF. Etter nederlaget ved folkeavstemningen i 1972 gikk regjeringen av, og Kleppe kom tilbake som finansminister i 1973.

Motkonjunkturer og «Kleppe-pakker»

Per Kleppe og Sigbjørn Johnsen
Arbeiderparti-politikeren Per Kleppe var statsråd i flere regjeringer. Her sammen med Sigbjørn Johnsen.

De seks årene som finansminister var Kleppes viktigste periode i norsk politikk. I den gryende oljealderen var han strategen bak flere viktige veivalg i den økonomiske politikken. Dette gjaldt særlig motkonjunkturpolitikken og de såkalte «Kleppe-pakkene» som sentrale innslag i lønnspolitikken.

I kjølvannet av den internasjonale oljekrisen i 1973, innså Kleppe at det var nødvendig med et sterkt statlig engasjement for å motvirke økende arbeidsledighet. Rederinæringen og verftsindustrien ble for eksempel begunstiget med ulike støttetiltak og garantiordninger.

I denne perioden var også inflasjonstendensene merkbare. Finansminister Kleppe forsøkte, og greide til en viss grad, å overbevise fagbevegelsen til å dempe lønnskravene mot at staten til gjengjeld sørget for skattelette og tiltak mot prisstigningen. «Kleppe-pakkene» var omstridte, men viste seg å være effektive.

Kritiske røster

Likevel ble Kleppe i deler av fagbevegelsen utsatt for sterk kritikk utover på 1970-tallet. Mange mente at han var altfor ivrig når han stadig understreket behovet for budsjettdisiplin samtidig som oljeinntektene økte merkbart.

Statsminister Odvar Nordli valgte i 1979 å gi ham avløsning som finansminister. Til gjengjeld fikk Kleppe tildelt en nyopprettet statsrådspost som planleggingsminister med ansvar for økonomisk langtidsplanlegging.

I tillegg til sin faglige styrke var Per Kleppe en viljesterk og selvstendig politiker som ikke alltid var innstilt på å gjøre alle i arbeiderbevegelsen til lags. Han fikk derfor ikke bare venner.

I 1981 kom han for eksempel i konflikt med kvinnebevegelsen i Arbeiderpartiet da han advarte sterkt mot å programfeste seks timers normalarbeidsdag. Ifølge Kleppe hadde ikke nasjonen økonomisk bæreevne til en slik reform.

Etter at Kleppe i 1988 gikk av som generalsekretær i EFTA, var han en periode knyttet til Forskningsstiftelsen Fafo.

En rekke offentlige utredninger er skrevet under ledelse av den tidligere finansministeren. Han ledet blant annet penge- og kredittutvalget i perioden 1987–1989, sysselsettingsutvalget i perioden 1991–1992, overføringsutvalget i perioden 1992–1993 og statsbankutvalget i perioden 1994–1995. I årene 1999–2007 var han leder av Arbeiderpartiets eldrepolitiske utvalg.

Per Kleppe var Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1989).

Utgivelser

  • EFTA-Nordek-EEC, 1970
  • Bank- og kredittvesenet, 1974
  • Norges vei til Europa, 1989
  • Visjonen og hverdagen, 1990
  • Memoarboken Kleppepakke : meninger og minner fra et politisk liv, 2003

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg