Mogadishu

Mogadishu ligger ved det indiske hav, i en administrativ region kalt Banaadir. Elven Shabelle, som stammer fra Etiopia, renner 30 kilometer nord for byen hvor den vender sørvestover. Elven er viktig for jordbruket i området hvor det blant annet dyrkes bananer, bomull, og sukkerrør.

Mogadishu har lenge vært en viktig by for internasjonal handel. Byen Sarapion, som er nevnt i det første århundret i den gresk-romerske teksten Periplus Maris Erythraei ('En rundreise i Rødehavet'), var en av flere proto-somaliske bystater som var del av handelsnettverk som knyttet handelsmenn fra Det indiske hav til Egypt og Europa. Mogadishu er antatt å ha vokst frem nær Sarapion, og det har dermed vært bebyggelse i området siden antikken.

Mangel på historiske kilder fra denne tiden betyr at forholdsvis lite er kjent om utviklingen av bebyggelsen og befolkningen, samt hvordan dette formet Mogadishus senere framvekst. Det er derimot antatt at tilflyttende handelsmenn på 900-tallet fra Den arabiske halvøy og Persia hadde stor påvirkning på Mogadishus utvikling. De eldste bydelene er Hamar Weyne og Shangani, og disse er spesielt kjent for historisk viktige moskeer.

Byen var hovedstad i Mogadishu-sultanatet fra 800-tallet til 1200-tallet da den ble underlagt Ajuran-sultanatet. Et viktig gjenstående monument fra denne tiden er Fakr Ad-Din-moskeen som ble bygget i 1269. Mogadishus velstand kom særlig fra handel av gull, men også jern, røkelse, lær, elfenben, bivoks og ferdigstilte tekstiler. Mogadishu myntet også sin egen valuta for å tilrettelegge for handel, og flere slike mynter har blitt funnet i andre land som det som i dag er de Forente Arabiske Emirater.

Skildringer av byen fra denne tiden skrevet av arabiske oppgdagelsesreisende – deriblant Ibn Battuta som besøkte byen i 1331 – beskriver Mogadishu som en stor, vellutviklet og velstående metropol, samt som et viktig sted for islamsk lærdom på Afrikas Horn. Den portugisiske oppdageren Duarte Barbosa beskrev også byen i 1517 som et rikt sted hvor markedene var fylt med kjøtt, frukt, korn, og hester. Det finnes også kinesiske skildringer av byen, og Mogadishu er en av flere somaliske byer som skal ha blitt besøkt av den kinesiske oppdagelsesreisende Zheng He tidlig på 1400-tallet.

Mogadishus velstand økte under Ajuran-sultanatet ettersom det nye regimet sentraliserte administrasjonen av vannressurser, noe som førte til økt jordbruksproduksjon og etablering av nye handelsnettverk til Somalias innland.

Ajuran-sultanatet falt sent på 1600-tallet og ble erstatet av Hiraab-imamatet.

I 1905 ble byen hovedstad i Italiensk Somaliland.

I 1977 befridde vesttyske elitesoldater 86 gisler fra et fly i Mogadishu som var kapret av vesttyske terrorister.

Byen ble sterkt rammet av borgerkrigen i 1990-årene etter at regimet til Mohamed Siad Barre falt i 1991. Mogadishu ble i praksis delt mellom flere «klaner» og militser assosiert med rivaliserende krigsherrer som søkte å kontrollere byen. Dette førte til store problemer med forsyningen av mat, vann og elektrisitet, og det var hungersnød i Somalia i 1992. Byen fikk samtidig en kraftig folkevekst på grunn av stor innflytting fra landsbygda.

I regi av FN rykket en internasjonal styrke inn i landet i årene 1992–1995 for blant annet å beskytte hjelpesendingene dit. FN-styrkene kom i konflikt med militsen til Muhammad Farrah Aidid, og stridighetene kulminerte i et forsøk på å fange Aidid 3. oktober 1993. Forsøket mislyktes, tre amerikanske militærhelikoptre ble skutt ned og 18 soldater døde. Dette førte til en gradvis nedtrapping av FNs intervensjon i Somalia.

Det ble gjort flere forsøk på å opprette en fungerende regjering i byen i løpet av 1990- og 2000-tallet, men regjeringskoalisjonene var for svake til å bringe stabilitet til Mogadishu og resten av Somalia.

Langvarig politisk ustabilitet og usikkerhet for byens innbyggere på 1990-tallet førte til at viktige aktører i sivilsamfunnet forsøkte å gjenskape trygghet ved å etablere en rekke lokale shariadomstoler. Flere av domstolene ble svært populære blant innbyggerne fordi de beskyttet sivile mot utpressing og plyndring av bander som herjet i byen. De ble av denne grunn støttet av flere lokale handelsmenn. Elleve shariadomstoler slo seg sammen i 2000 og formet den Islamske Rettsunion.

Utover på 2000-tallet oppsto det fiendtligheter mellom militser assosiert med domstolene og Mogadishus krigsherrer. Dette kulminerte i full borgerkrig i mai 2006 mellom den Islamske Rettsunion og en allianse av krigsherrerene. Rettsunionen fikk overtaket og oppnådde full kontroll over byen 5. juni 2006, og dette ble etterfulgt av en offensiv mot omliggende distrikter.

Opprettelsen av et islamistisk regime i Mogadishu ble sett på som uakseptabelt av Etiopia. Etiopiske tropper gikk inn i Somalia i desember 2006, og Rettsunionen trakk seg ut av Mogadishu 26. desember samme år. Tidlig i 2007 gikk en fredsbevarende styrke i regi av den Afrikanske Union inn i Somalia og Mogadishu. Al-Shabab, en utbrytergruppe av Rettsunionen, kontrollerte store deler av sørlige Somalia og Mogadishu innen 2009 og 2010, men ble drevet fra byen i 2011.

Flere tiår med krig førte til betydelige ødeleggelser, og gjenoppbygging av kritisk infrastruktur har vært en prioritering for påfølgende regjeringer på begynnelsen av 2020-tallet.

• Somalia
• Somalias befolkning
• Somalias historie

• From strife to revival, Mogadishu holds hopes and dreams (United Nations Africa Renewal, 2016)