Avesta er zoraoastrismens hellige tekstsamling. Tekstene omfatter fortellingene om Zarathustra og hans åpenbaringer, skapelsen, lovene og liturgien. Tekstene stammer fra ulike perioder og er forfattet på flere språk. De ble derfor tidlig utstyrt med forklaringer og oversettelser (zend), og kalles derfor også ofte Zend-Avesta.

Avesta, i den form vi kjenner den, er først nedtegnet i sasanidisk tid (224–651 evt.), men tekstene er utvilsomt mye eldre og er blitt bevart i muntlig overlevering ned gjennom århundrene. En skriftlig omtale har muligens eksistert i førsasanidisk tid, men den kjenner vi ikke. Mange tekster er blitt borte gjennom historien, ikke minst etter at Iran kom under muslimsk herredømme på 600-tallet. De eldste håndskriftene er fra 1200- og 1300-tallet.

Avesta har opprinnelig bestått av 21 bøker, men kun én av disse, Videvdad, er bevart i sin helhet. Innholdet i de tapte deler er likevel delvis kjent fra gjengivelser i teologisk litteratur på pehlevi. De viktigste av de bevarte delene er:

  • Yasna (offer, dyrkelse), de liturgiske tekster som resiteres av prestene under gudstjenesten. Av disse er det særlig grunn til å nevne gatha'ene, 17 hymner som tilskrives selve Zarathustra og er vår hovedkilde til det som skal være hans opprinnelige lære.
  • Videvdad (lov mot demonene; også feilaktig kalt Vendidad), som inneholder blant annet en skapelsesberetning, en geografisk beskrivelse av Iran og en del mytiske fortellinger, foruten utførlige moralske forskrifter og bestemmelser om bot og renselse.
  • Yasht-samlingen, som består av 21 hymner diktet til enkelte guder; hymnene er sikkert oppstått etter Zarathustras tid, men har bevart både religiøse formler og urgammelt episk og mytisk stoff fra det indoiranske hedenskaps dager. Tolkningen av Avesta, særlig av gatha'ene, byr på store filologiske vanskeligheter og er omstridt på mange punkter.
  • Herbedistan og Nirangistan som inneholder instrukser for vordende prester og for offerritualer.
  • Hadhokht nask og Aogemadaetsha handler om hva som skjer med sjelen etter døden.

Vi vet ikke hvilken rolle de ulike tekstene har spilt opp gjennom tidene før de ble skrevet ned og samlet. Men under sasanidene var det som ifølge tradisjonen er Zarathustras lære en form for statsreligion i Iran. Etter islams seierrike fremgang på 600-tallet flyktet mange av de persere som holdt fast ved sin gamle religion, til India med de restene av Avesta som ikke var gått tapt under forfølgelsene. Her ble europeiske forskere kjent med disse tekstene på 1700-tallet. Etter hvert brukte også zoroastriske lærde vestlige forskningsmetoder, ikke minst for å kunne fastslå tekstenes opprinnelse, alder og betydning.

Avesta blir fremdeles brukt av vår tids zoroastere, både de som praktiserer en mer opprinnelig form og parsere, i forbindelse med gudstjenesten. Bønnene fremsies på avestisk og barna får undervisning i de hellige skriftene.

  • Avesta: den gamle iranske religions hellige skrifter, udg. af K. Barr og J. Asmussen, 1997, isbn 87-7763-177-3, Finn boken
  • Zarathustras Sanger. De eldste iranske skriftene. Utvalg, oversettelse og innledende essay av: Prods Oktor Skjærvø, i serien: Verdens hellige tekster. De norske bokklubbene 2003.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.