1971 lanserte selskapet verdens første mikroprosessor, kalt Intel 2004 (4-biter), dvs. en komplett sentralenhet på én brikke. Året etter kom 8008 (8-biter), og en videreutvikling av denne (8080) ble 1975 brukt som sentralenhet i verdens første mikrodatamaskin (Altair). 1978 kom 8086 (16-biter) og året etter etterfølgeren 8088, som IBM 1981 valgte til sin PC-familie. Dette var et gjennombrudd for Intels produkter, som siden har dominert markedet. Prosessorene har gjennomgått en kontinuerlig utvikling, typer er bl.a. 80286 (1982), 80386 (1985; 32-biter), 80486 (1989), Pentium I (1993), PentiumPro (1995), Pentium II (1997), Celeron (1998), Pentium III (1999), Pentium 4 (2000), Xeon (2001) og Itanium (2001; 64-biter, utviklet i samarbeid med Hewlett-Packard). Celeron benyttes i rimelige stasjonære og bærbare PCer, Itanium og Xeon i servere og arbeidsstasjoner.
Intel har spilt en stor rolle i utviklingen av PC-arkitekturen og av en egen serverarkitektur basert på Intel-prosessorer, bl.a. PCI-bussen (1993) og multimediautvidelsen MMX (1997). Dette har bidratt til å gjøre det enklere for mindre PC-produsenter å lage modeller med ytelse og spesifikasjoner på høyde med de ledende leverandører. Intel er dessuten engasjert i utviklingen av superdatamaskiner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.