På 1980- og 1900-tallet var arbeidsstasjon betegnelse på en profesjonell, personlig datamaskin, utstyrt med tanke på avanserte tekniske og vitenskapelige oppgaver. Flere av modellene var utviklet med tanke på å dele ressursjer i nettverk, og var utstyrt med operativsystemer som kunne håndere flere samtidige brukere. Arbeidstasjonene ble særlig brukt innen grafisk bildebehandling, konstruksjonstegning, kretsdesign, programmering eller tunge numeriske beregninger.

Arbeidsstasjoner lignet på en PC i utseende, men var dyrere og hadde gjerne kraftigere prosessor, større harddisk, mer avansert grafikkort og i noen tilfeller spesialutstyr som digitaliseringsbord.

Det første suksessproduktet i dette markedet var Apollo, som ble lansert i 1981 – omtrent samtidig med PC-en. I 1985 ble Apollo kjøpt av Hewlett Packard, som ble en sentral produsent av arbeidsstasjoner. Et annet viktig firma var Sun, som ble grunnlagt i 1982. Den tredje store aktøren var Silicon Graphics (SGI, grunnlagt i 1981), som blant annet spesialiserte seg på 3D-grafikk. Apple hadde tidlig en ledende rolle innen arbeidsstasjoner for grafiske designere.

I Norge var Norsk Data og Tandberg Data viktige produsenter av arbeidsstasjoner. 

Arbeidsstasjonene brukte gjerne Unix som operativsystem. Det har blitt sagt at Unix gikk fra akademia til industrien i forbindelse med introduksjonen av arbeidsstasjonene. 

Mot slutten av 1990-tallet erobret avanserte PC-er stadig mer av det opprinnelige markedet for arbeidsstasjoner. Det som tidligere var to adskilte markedssegmenter, smeltet mer eller mindre sammen. I dag brukes betegnelsen som regel om en kraftig PC. 

  • Nordal, Ola (2010). Verktøy og vitenskap: Datahistorien ved NTNU, Trondheim: Tapir.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.