Limoges-emalje

De eldste Limoges-emaljene dateres til omkring 1100. Området som hadde rundt tusen kloster, fikk mange besøkere. Det skyldes pilegrimer som gikk gjennom byen i retning Santiago de Compostela og andre pilegrimsmål. Vandrende pilegrimer som ønsket suvenirer, kjøpte gjerne mindre artefakter. Kirker rundt omkring i Europa begynte å etterspørre emaljene fra Limoges. Alterkors, lysestaker, dåser og skrin til kristne ritualer ble bestilt i stort omfang. Typiske motiver var Kristi korsfestelse, engler, apostler, kors og andre kristne symboler.

Gjenstander fra Limoges er i hovedsak utført i forgylt kobber og emalje. Emaljeringsteknikken man brukte i de tidligste arbeidene, er gruve-emalje. Den kjennes fra at emaljen fylles i fordypninger i metallet. Etter emaljen er blitt brent, gjenstår nitidig etterarbeid, som polering, for å få mest mulig blank overflate. Dominerende var fargene ultramarin og kobolt. Gjenstandene frem til omkring 1200 regnes for å være de teknisk mest fremragende i Limoges-emaljenes tidlige fase.

Mange av de tidligste emaljene utviklet seg parallelt med den romanske stilen (ca. 1000–1200) i Italia. Figurer som mennesker og dyr ble fremstilt i lavt relieff. Utøverne lot seg også inspirere av kunsten fra Bysants.

I perioden fra 1200 til 1350 ble Limoges-emaljene mindre detaljerte, og det minner mer om masseproduksjon. Grunnet den store spredningen av verkstedenes gjenstander diskuteres det om det fantes salgssteder rundt omkring i Europa, eller om de i hovedsak er blitt tatt med til hjemstedet etter pilegrimsvandringer.

Fra 1347 rammet svartedauden Europa. En stor del av befolkningen døde, og handelsforbindelsene uteble. Det er antagelig derfor det er lite bevarte Limoges-emaljer fra andre halvdel av århundret.

Fra rundt 1400 utviklet verkstedene i Limoges maleremalje. I stedet for å fylle hulrommene med emalje ble den malt på metallet. Teknikken er svært krevende. Innimellom måtte gjenstandene brennes mer enn ti ganger for å oppnå ønsket effekt. Under renessansen på 1500-tallet perfeksjonerte verkstedene teknikken. I en periode tidlig i århundret arbeidet verkstedene i den fargesterke majolika-teknikken.

Ofte gikk verkstedene fra far til sønn. En av mest kjente familiene var Limousin, som besto av syv kunstnere over flere generasjoner. Leonard Limousin (ca. 1505–1577) var en av de fremste. Tidlig i karrieren var han inspirert av den tyske skolen, som i arbeidet der han kopierte Albrecht Dürer (1478–1528). Senere jobbet Jean Limousin (ca. 1580–1646) videre i familiens navn.

Omkring 1530 ble gråmaleriet introdusert, eller grisaille, som det heter på fagspråk. Gjenstandene er i tidens renessanse stil med fremstillinger inspirert av antikkens heroiske kultur. En av de fremste var Pierre Reymond (1513–1584). Han spesialiserte seg på å dekorere gjenstander til servering, som praktfulle lokkefat og krus. Motivene var ofte av mytologisk karakter. Samtidig med Reymond var Jean Court. Han begynte virksomheten rundt 1532. Mange av Courts arbeider kjennetegnes av distinkte omriss i svart rundt menneskekroppen, og ornamentikk i gull.

Storhetstiden for Limoges-emaljene var over rundt 1700. Tradisjonen lever dog videre i mindre målestokk. Under art deco perioden i 1920- og 1930-årene laget flere kunstnere slående arbeider. Camille Fauré fikk sitt gjennombrudd under verdensutstillingen i Paris i 1925. Vaser i kobber og emalje med konstruktivistisk dekor var slående moderne. Andre kjente emaljekunstnere fra Limoges var Henriette Marty, Jules Sarlandie og Pierre Bonnaud.

I løpet av høymiddelalderen på 1100- og 1200-tallet kom mange gjenstander til Norge. Det spekuleres i om mer enn tusen kirker har hatt Limoges-emaljer som en del av inventaret. I dag er mesteparten gått tapt, men det finnes fortsatt noen i sitt opprinnelige miljø. Mest kjent er de to lysestakene i Urnes stavkirke. De er datert til omkring år 1200, omtrent et halvt århundre etter kirken ble oppført. Lysestakene ble brukt i Nidarosdomen i 1991 under signingen av kong Harald 5. og dronning Sonja.

• emalje – glassmasse
• emalje – teknisk bruk

• Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum: Fra Limoges til Austrått
• NIKUs arkeologiblogg: Middelaldersk kristusfigur fra Limoges

• Williams, Haydn ed. (2009). Enamels of the world 1700–2000 : The Khalili Collections, The Khalili Family Trust

• O´Neill, John P. ed. (1996). Enamels of Limoges: 1100–1350, Harry N. Abrams